thumb|right|En kortleser eller «validator» som reisende kan benytte for å bekrefte at de har gyldig billett i reisekortet eller aktivere ny billett. Kortet leses av når det holdes rolig foran validatoren. thumb|En billettautomat som selger billetter til reisekort og Impuls-kort på Brynseng stasjon. Flexus, internt benevnt «Nytt billett- og betalingssystem» (NBB) eller «Elektronisk Billettering i Ruter» (EBIR), er det opprinnelige navnet på det elektroniske billettsystemet som benyttes i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, gjennom Ruter, samt på NSBs tog i østlandsområdet. De elektroniske reisekortene fikk nye navn og utseender i 2010 (NSB)/2011 (Ruter), og blir nå markedsført i to varianter; «NSBs reisekort» og «Ruter Reisekortet».
Planen er at de elektroniske kortene skal erstatte alle eksisterende papirbaserte kort og billetter. Per mai 2011 er Flexus tilgjengelig med enkeltbillett, 24-timers-, 7-dagers- og 30-dagersbillett samt produktet Reisepenger, som tilsvarer det tidligere Flexikortet på papir. I samme systemet brukes det også et kort for engangsbruk til enkeltbillett og 24-timersbillett, kalt Impuls.
Opprinnelig startet arbeidet med billettsystemet i 2000, og systemet skulle vært satt i drift i 2005. Mange tekniske og organisatoriske problemer har ført til stadige utsettelser. Derfor drifter Ruter fortsatt to parallelle billettsystemer. Kostnadene for det nye systemet har nådd 600 millioner - før det er satt i full drift.
Innføringen av det elektroniske billettsystemet ble en av de viktigste arbeidsoppgavene til den nye bestillerenheten for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter AS, som 1. januar 2008 overtok arbeidsoppgavene til tidligere Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. I tillegg har NSB en egen utrulling av systemet.
I Ruter var det ved utgangen av 2010 340 000 aktive elektroniske reisekort i omløp, en økning fra 82 000 i januar 2010. Også året etter var det en kraftig økning i antall elektroniske reisekort, og det var i Ruter 630 000 aktive reisekort. Dette innebærer at mer enn halvparten av den samlede befolkningen i Oslo og Akershus var aktive brukere. 95 % av alle periodebilletter i bruk var elektroniske ved utgangen av 2010, mens det kun var 53 % av Ruters kunder totalt som benyttet seg av elektronisk reisekort. I 2011 ble 94 % av alle kollektivreiser gjennomført med elektroniske billetter. Ved utgangen av 2012 var denne andelen økt til 98 %, og da gjenstod kupongkort og kommisjonærsolgte enkeltbilletter som de eneste papirbillettene. Disse ble i løpet av første halvår 2013 faset ut, og i praksis er dermed hele Ruters billettsystem elektronisk. Ved utgangen av 2012 var det 700 000 aktive reisekort i Ruters billettsystem.
Flexus-navnet Flexus-prosjektet utviklet seg til å bli en av «de største offentlige skandalene i Oslo de siste tiårene», en historie som ble «ganske stygg. Og lang. Og dyr», ifølge Aftenposten.
I 2010 besluttet derfor NSB å omprofilere det belastede Flexus-navnet, og lanserte isteden egne NSB-kort med annen betegnelse og annen design. I mars 2011 ble det også klart at Ruter droppet navnet. Selskapet lanserte kort med teksten Ruter Reisekortet. «- Det er ikke til å stikke under stol at Flexus-navnet er blitt en belastning,» uttalte Ruters informasjonsjef Gry Isberg. NSBs kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby oppsummerte: «Flexus-navnet klinger ikke spesielt godt.»
Men selv om selskapene vraket merkevare-navnet, fortsatte utbyggingen av systemet: «I praksis betyr det fint lite for den reisende, men symbolsk er det dramatisk», mente Aftenpostens kommentator da Flexus-betegnelsen ble droppet. De elektroniske kortene er kostbare. I praksis vil derfor overgangen til nye kort med ny design skje over lang tid, etter hvert som eldre Flexus-kort naturlig fases ut.
Overgangen til elektroniske kort En begrenset test av elektroniske kort ble drevet blant skoleelever fra 2007. Testen ble senere utvidet til å gjelde flere brukere, deriblant ordinære passasjerer som ønsket å være testbrukere og benytte Flexus istedenfor papirbasert månedskort.
I oktober 2008 ble abonnenter på månedskort i Akershus og mellom Akershus og Oslo overført til Flexus. Et utvalg abonnenter på månedskort for Oslo (A-kort) ble overført til Flexus våren 2009, og i 2010 ble salg av A-kort stoppet. I dag kan alle kjøpe Flexus-kort hos Ruters kommisjonærer eller via Internett. Fra 2012 fantes 7-dagersbillett, 24-timersbillett, 30-dagersbillett, studentbillett, Reisepenger/Smartbillett (erstattet den tidligere billetten Flexikort) og Rufusbillett kun som elektroniske billetter, mens enkeltbillett (finnes også som elektronisk billett), kupongkort og gruppekort fremdeles fantes i papirutgaver. I februar 2013 ble kupongkort avviklet, og erstattet av reisepenger. Samtidig avviklet man Smartbilletten, og man holdte seg etter dette til én type enkeltbillett.
Papir versus Flexus thumb|Både Flexus-lesere (til venstre) for elektroniske billetter og oransje stemplingsautomater for papirbilletter er montert i Oslos trikker og busser, siden Ruter foreløpig drifter to billettsystemer parallelt. De gamle Flexikortene er ikke lenger gyldige, men Kupongkort er en flerreise-billett av papir som fortsatt brukes og skal stemples. Ved bruk av papirbillett kunne passasjerene selv se på billetten om den var gyldig. Det er ikke mulig med et Flexus-kort. Det må leses av («valideres») med en av de Flexus-leserne som er plassert på T-bane- og togstasjoner eller inne på trikker, båter og busser. I praksis betyr det at man først kan se om kortet er gyldig etter å ha gått på trikk, båt eller buss. Om billetten er utløpt må det løses enkeltbillett ombord. Periodebilletter selges ikke hos føreren, og enkeltbilletter ombord er priset høyere enn i vanlige utsalg. For å unngå å måtte kjøpe enkeltbillett ombord kan man selvfølgelig kjøpe ny periodebillett på forhånd (man kan kjøpe ny billett allerede før den gyldige periodebilletten utløper), alternativt legge inn en enkeltbillett på reisekortet som man kan benytte om man ikke har annen gyldig billett i reisekortet. Et av problemene med de gamle papirbillettene var at stemplene kunne være vanskelige å tyde samt at stemplingsautomatene på de ulike driftsartene ga ulike stempler, mens man ved avlesning av elektronisk reisekort får en klarere beskjed om utløpstidspunkt (og ikke tidspunktet billetten ble stemplet).
Flexus-leserne viser teksten med grå skrift på displayet, og verken lesere eller automater er godt tilpasset svaksynte.http://www.ldo.no/Global/uttalelser/2011/09_1402.pdf Likestillings- og diskremineringsombudet: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater (Besøkt 26. august 2012)] Også eldre, ustø til bens har hatt problemer når kort må leses av ombord på trikker og busser som settes i bevegelse. Teksten må dessuten leses i det man leser av kortet, mens man holder kortet foran leseren. Dersom man ikke får med seg budskapet i første forsøk nytter det ikke å holde kortet opp en gang til. Da gir displayet kun beskjed om at kortet alt er validert (denne beskjeden bekrefter riktignok at det er en gylidg billett i reisekortet). Man kan imidlertid holde kortet lengre foran kortleseren første gang, da vil teksten vises lengre i displayet. Man kan også benytte en billettautomat for å få informasjon om innholdet i kortet, alternativt benytte «MinSide» på Internett.
I det papirbaserte systemet måtte verken passasjerer med gyldig kort eller med overgangsbillett stemple ved hver påstigning. Bare de som hadde behov for å stemple gjorde dette i automatene. Man viste imidlertid billetten eller kortet til føreren ombord på trikk og buss. Ved innføringen av Flexus ønsket Ruter å pålegge alle brukerne å lese av kort i automatene ved alle påstigninger. Dette for å videreføre «tradisjonen» med å vise kort til fører samt å få korrekt reisedata og -statistikk. Dette pålegget har Ruter, av flere grunner, aldri klart å gjennomføre. Passasjerene var fra før vant til enkel påstigning, uten unødig stempling. Mange oppfattet den obligatoriske avlesningen som unødvendig, og ignorerte hele pålegget. I Oslo-rushtiden var det til dels ikke tid, eller plass, til obligatorisk avlesning ved inngangene på trikker og busser.Dagbladet.no 21. august 2012: Her mener Ruter det er fullt mulig å komme seg frem i bussen (Besøkt 26. august 2012) Ruter driver selv info-kampanjer for å fremme «høfligere», raskere av/påstigninger, og advarer over høyttalere og på lystavler mot lommetyver i rushtida. En obligatorisk avlesning kan føre til både mer trengsel og mer eksponerte vesker og lommebøker. For passasjerer med registrerte Flexus-kort ville ordningen med obligatorisk kortavlesning ved hver enkelt reise innebære at Ruter har mulighet til å totalovervåke deres reisevirksomhet. Det ble snart klart at Ruter ikke hadde noe juridisk grunnlag for å håndheve pålegget. Etter første avlesning var kortet uansett gyldig som billett.Aftenposten.no 13. september 2012: Vil gi bot til billettkjøpere (besøkt 26. august 2012) At passasjerer ignorerte pålegget innebar problemer for Flexus-systemet, siden korrekte reisedata og -statistikk ikke ble samlet inn. I 2010 henvendte derfor Ruter seg til Samferdselsdepartementet med et forslag om å ilegge gebyrer til passasjerer som ikke validerte. I praksis ville man bøtelegge passasjerer som både hadde betalt og hadde gyldig billett. Forslaget møtte sterke reaksjoner blant passasjerer og politikere, og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) var raskt ute med å avvise tanken. Samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (FrP) støttet først ideen, men ombestemte seg raskt etter å ha fått med seg publikums reaksjoner, det samme gjorde Ruter selv. Rutersjef Bernt Reitan Jenssen lovet å fjerne teksten om at Flexus «skal» valideres når Ruter produserte nye kort, og var bekymret for «omdømmesmellen» Ruter hadde fått etter denne saken.
Flexikort versus Flexus I det papirbaserte billettsystemet ble også Flexikort, et kort bestående av en remse på 8 «enkeltbilletter», benyttet. Ved kjøp av Flexikort er pris per tur lavere enn ved kjøp av en og en billett. Flexikortet stemples ved hver reise, og kan benyttes for en eller flere personer som reiser sammen. En gruppe på 8 kan altså reise med ett kort, og stemple 8 ganger.
Fra 2011 fikk man samme mulighet i Flexus-systemet, og kan kjøpe «reisepenger i kortet». Prisrabatten er den samme, men i elektronisk form kan denne ordningen kun benyttes av én person per reise. En gruppe på 8 med 8 gyldige billetter i kortet får nå bare betalt for én. Om man prøver å lese av ett kort flere ganger ved påstigning gir validatoren melding om at kortet alt er validert. Hver person må dermed ha eget kort. Fra oktober 2011 blir det mulig å kjøpe en egen gruppebillett i reisekortet.
A-kort versus Flexus Salg av A-kort ble stanset i 2010. De som ønsket å fortsette abonnementet med de nye Flexus-kortene måtte underskrive på at de ga Ruter anledning til å registrere og lagre personopplysninger om egne reiser. De som ikke underskrev ble kuttet fra abonnementsordningen, og henvist til å kjøpe kort på utsalgsstedene.Ruter: Behandling av personopplysninger Overgangen fra A-kort til Flexus innebar flere praktiske endringer for kortbrukerne: Ved bruk av A-kort skjedde trekk på konto og utsendelse av kort automatisk, slik at passasjeren alltid hadde gyldig billett. Kortet var personlig. Om man glemte å ta det med seg under reisen kunne kontrollørene sjekke registeret, slik at man uansett ikke ble ilagt gebyr. Flexus-kort er ikke personlige, så glemt kort innebærer nå gebyr (kr 750 ved betaling på stedet, kr 900 ved girobetaling).