mini|Våpen og smykker fra bronsealder og eldre jernalder i Romania. Bronsealderen var perioden da bronse kom i bruk i redskaper og våpen, perioden mellom steinalder (hvorav den yngste del også kalles «kobberalderen») og jernalder ut fra «treperiodesystemet» satt opp av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen, der oldtiden deles inn i stein-, bronse- og jernalder. I andre deler av verden, som Afrika sør for Sahara, brukes andre klassifiseringssystemer.
Bronse er en legering av ca. 90 % kobber og 10 % tinn, men 5 000 år gamle sverd funnet i Armenia viste seg å bestå av en blanding av kobber og arsenikk, før man hadde lært å bytte ut arsenikk med tinn.World's oldest sword discovered in the armenian monastery in Venice; peopleofar.com]</ref> Bronse var uansett svært kostbar, og steinredskaper var i bruk helt fram til romersk jernalder. Ordet grjot («stein») lever fortsatt i ordet «gryte», siden gryter ofte var laget av kleberstein.«grjot» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juni 2025 fra
Klimatisk var bronsealderen relativt mild, særlig i Europa, med gode tider for jordbruk. Langveis handel vitner om økte overskudd i bonde- og landsbysamfunnene. Hjulet var oppfunnet i bondesteinalderen – et skivehjul uten eker; i bronsealderen kom det sammensatte hjulet med fire eker. Det ble brukt til produksjon av keramikk og transport av folk og varer. Vogner spiller en viktig religiøs rolle i Norden og Sentral-Europa i bronsealderen, jfr solvognen funnet i Danmark.
Innledning Bronsealderen var en tid da en ny elite fikk plass i samfunnet. Dyktige håndverkere og spesialister inngikk i et nytt og mer hierarkisk samfunnssystem. Mange arkeologer har ment at egentlige statsdannelser først oppstod med jordbruksrevolusjonen, men i Asia oppstod virkelige stater først etter bronsealderen, gjerne 3 000–4 000 år etter at jordbruket ble innført. I Europa tok det enda lenger tid; først i jernalderen omkring 1000–500 f.Kr., oppstod virkelige stater, 5 000 år etter at jordbruket ble introdusert.
Den nye samfunnsmessige lagdelingen i bronsealderen førte til nye religioner og ny religiøs makt, der mytologiske hester som Skinfakse og Rimfakse trakk solen over himmelen på dens ferd døgnet igjennom.<ref>[https://bornholmsoldtid.dk/bronzealder/bronzealderens-aeldste-kultiske-religion/ Bronsealderens eldste kultiske religion, bornholmsoldtid.dk Nye guder og forestillinger kom til etter hvert som skipsfart, reisevirksomhet og utstrakte handelsnettverk bidro til at ulike forestillinger fikk spredning over et stort område, med hjelp av epos som Gilgamesj, Iliaden og Odysseen. Region Periode Eksempel på kultur Norden 1700 – 500 f.Kr. Nordisk bronsealder Sentral-Europa 2200 – 950 f.Kr. Urnemarkskulturen Hellas 3000 – 1100 f.Kr. Minoisk kultur Midtøsten 3500 – 1100 f.Kr. Uruk-kulturen Sydøst-Asia 2100 f.Kr. – 200 f.Kr. Ban Chiang Kina 2100 – 770 f.Kr. Anyang under Shang-dynastiet Bronsealderen inntraff til forskjellige tider på ulike steder. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Norden 1700 f.Kr. I Norge regnes bronsealderen fra 1700–500 f.Kr. da den avløses av jernalderen.
På grunn av de fåtallige funnene antas det at bronsen i begynnelsen ble brukt til smykker og andre pyntegjenstander, for tinn var vanskelig tilgjengelig. råmaterialene var kostbare, og støpeprosessen svært krevende.
Opprinnelse Mest trolig ble bronse oppfunnet på flere steder, uavhengig av hverandre. I området ved Metsamor i Armenia er det funnet spor etter en smeltehytte der det ble prosessert gull, kobber, mangan, sink, kvikksølv, stryknin og jern for rundt 6 000 år siden, trolig verdens eldste spor etter metallurgi; utgravninger av Aslantepe Höyük i Tyrkia – nå på UNESCOs verdensarvliste – er det funnet 5 000 år gamle sverd.[https://arkeonews.net/forged-5000-years-ago-the-worlds-oldest-swords-discovered-at-arslantepe-mound-turkiye/ Forged 5000 years ago; arkeonews.net]</ref> Arsenikkblandet bronse ble laget i Anatolia og på begge sider av Kaukasus ved begynnelsen av 2000-tallet f.Kr. Noen forskere daterer noen gjenstander av arsenikkbronse til maykop-kulturen i det nordlige Kaukasus og sørlige Russland så tidlig som på 3000-tallet f.Kr., noe som vil gjøre funnene til de eldste kjente, men andre forskere daterer den samme maykop-gjenstandene til 2000-tallet f.Kr.Det tidligste kjent tinn-bronse er fra det området som nå er Iran og Irak og dateres tilbake til slutten av 3000-tallet f.Kr., men det hevdes å være funnet spor av tinn-bronse på 4000-tallet f.Kr. i Thailand.
Midtøsten og det østlige middelhavsområdet Bronsealderen i Midtøsten er delt inn i tre hovedperioder (datoene er tilnærmete): Periode Eksempel på kultur Forkortelse Tidlig bronsealder Ca 3500–2000 f.Kr. EBA Midtre bronsealder Ca 2000–1600 f.Kr. MBA Sen bronsealder Ca 1600–1200 f.Kr. LBA Hver hovedperiode deles inn i kortere underkategorier som EB I, EB II, MB IIa etc. thumb|200px|Støpeblokk av kobber fra bronsealderen funnet på Kreta. Bronsealderen i Midtøsten og i det østlige middelhavsområdet ble preget av perioder av sentralisering og desentralisering.
Dannelsen av bystater ble innledet med Uruk som ble urbanisert i starten og midten av 3000-tallet f.Kr. Deretter kom området til å bestå av konkurrerende bystater hvor kontrollen over større områder var kortvarig. Etter denne tiden kom en tid med politisk sentralisering som begynte med Sargon av Akkad. Deretter var det igjen konkurrerende bystater som kriget om makten. Denne perioden ble etterfulgt mellom ca. 1500 f.Kr. til 1200 f.Kr. av Mykene i dagens Hellas, hettittene i dagens Tyrkia, Assyria, Babylonia og Egypt. Disse statene hadde en nedgangsperiode i løpet av 1200-tallet f.Kr., noe som resulterte i folkevandringer og uår.
Mellom hver periode av sentralisering og desentralisering ble etterfulgt av en tid med krise og krig, invasjoner fra ulike stammer og etterfølgende ødeleggelser av byene. En del av disse krisene kan forbindes til klimaforandringer, eksempelvis de forandringer som skjedde rundt 2300 f.Kr. og tilsvarende da Uruk kollapset rundt 3000 f.Kr. med folkeforflytninger som resultat.
I løpet av hele bronseperioden kan man skimte en større evne til å kontrollere territorier og til å kreve tributter og skatter. I begynnelsen av 2000-tallet f.Kr. finnes det store områder i bystatene av frie jordbrukseiere utenfor byenes kontroll mens det i slutten av 2000-tallet f.Kr. hadde bystatene full kontroll over undersåttene.
Privatiseringen økte i løpet av 2000-tallet f.Kr. i Mesopotamia, spesialisering og selvstendige handelsmenn organisert i familieforetak og laug ble utviklet parallelt med Midtøstens bystater og man kan se selvstendige handelsforetak fra begynnelsen av 1000-tallet f.Kr. bli stadig mer tydelig i arkeologiske funn i karavanerutene mellom Assur og Kanesh.
Bystatene kunne ha en sammensatt befolkning, preget av innvandrede grupper. Lojaliteten var ikke så mye til etnisitet eller morsmål som til bystatens hersker.
Lederskapet var teokratisk, med ledere antatt å ha direkte forbindelse med gudene. Kongen utførte ritualer, og guder kunne ta menneskeskikkelse, som når 1. Mosebok 3,8 forteller at «Adam og Eva hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval».<ref>1. Mos 3,8, nettbibelen.no Tro og ritualer varierte, men det antatte bånd mellom gud og lederskap var sterke.
Den egeiske bronsealder På Kreta vokste den minoiske kulturen fram med sin storhetstid rundt 2000 f.Kr. og fra ca. 1600 f.Kr. ble tyngdepunktet flyttet til det greske fastlandet og til Mykene. Men skriftkulturen gikk midlertidig under med den doriske invasjon og ble såpass glemt at Homer virker ukjent med skrift, bortsett fra i omtalen i Iliaden av Bellerofons besøk hos kongen av Lydia, sendt av Proteus «med bitre tegn, risset i en foldet tavle mange dødelige ting».Oswyn Murray: Early Greece (s. 91), Fontana paperbacks, 1980
Den egeiske bronsealderkulturen etablerte et langtrekkende nettverk som importerte tinn og trekull til Kypros hvor kobber ble utvunnet. Bronsegjenstander ble deretter eksportert vidt omkring og stimulerte også annen handel. Isotopiske analyser av tinn i noen bronseredskaper fra middelhavsområdet tyder på at noe kom helt fra Cornwall. Den minoiske sivilisasjon med sentrum i Knossos – et bronsealderpalass utstyrt noe så avansert som et vannklosettMinoisk vannklosett, toilet-guru.com]</ref> – synes å ha koordinert og beskyttet dette handelsnettet.
Hvorfor denne palasskulturen gikk under, er omdiskutert, men det er kjent at «havfolkene» – kanskje et sjøfarende forbund av ulike folkegrupper – angrep oldtidens Egypt og andre kyststrekninger i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.«First coined in 1881 by the French egyptologist G. Maspero (1896), the somewhat misleading term «Sea Peoples» encompasses the ethnonyms Lukka, Sherden, Shekelesh, Teresh, Eqwesh, Denyen, Sikil / Tjekker, Weshesh, and Peleset (Philistines). [Footnote: The modern term «Sea Peoples» refers to peoples that appear in several New Kingdom Egyptian texts as originating from «islands» (tables 1–2; Adams and Cohen, this volume; see, e.g., Drews 1993, 57 for a summary)», hentet fra Ann Killebrew: The Philistines and Other «Sea Peoples» in Text and Archaeology, Society of Biblical Literature Archaeology and biblical studies,, 15, «The thesis that a great «migration of the Sea Peoples» occurred ca. 1200 B.C. is supposedly based on Egyptian inscriptions, one from the reign of Merneptah and another from the reign of Ramesses III. Yet in the inscriptions themselves such a migration nowhere appears...Thus the migration hypothesis is based not on the inscriptions themselves but on their interpretation.» hentet fra: R. Drews: The End of the Bronze Age: Changes in Warfare and the Catastrophe of ca. 1200 B.C. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. (s. 48–61) Rundt 1450 f.Kr. ble Kretas palasser i Malia, Faestos og Zakros ødelagt, slik at bare Knossos var eneste gjenværende palass på Kreta, men virker som det ble styrt av fremmede; for gresk ble administrasjonens språk, og gravskikk og keramikk minner om det som finnes i Mykene.Bury & Meiggs: A history of Greece(s. 17–18) Vulkanutbruddet på øya Santorini (Thera) i Egeerhavet, kun 65 km nord for Kreta, skjedde på denne tiden, og en etterfølgende flodbølge var det som ødela Kretas bysamfunn. En teori er at jernredskaper ble så vanlige at minoisk kultur gikk under, fordi salget av bronseprodukter sviktet.
Sentral-Europa Kunnskapen om metall bredte seg gradvis over det vestlige Asia og Europa, men det tok mer enn 2 000 år før kobber og bronse var alminnelig utbredt. Kobber er sjeldent, og tinn enda sjeldnere. En fordel med bronse som materiale, sammenlignet med stein, er at når bronseredskaper skades, kan de smeltes om, og metallet gjenbrukes.
Únéticekulturen er den tidligste bronsealderskulturen i Sentral-Europa, dateres til omkring 2400 – 1800 f.Kr. Kulturen er oppkalt etter et gravfelt i Tsjekkia. Kulturen har mindre undergrupper som kulturene i Straubingen, Adlerberg og Hatvan. Noen svært rike gravfelter, som den i Leubingen med gravgaver i gull, tyder på at det fantes et økende sosialt hierarki i Únéticekulturen. Samlet var likevel gravplasser sjeldne og av liten størrelse.
Únétice-kulturen ble etterfulgt av høygravskulturen i den midterste bronsealderen (1600 f.Kr.–1200 f.Kr.), karakterisert av store, kollektive gravhauger. I det østlige Ungarn vokste mako-kulturen frem, fulgt av ottomány- og gyulavarsánd-kulturen.