Vasaloppet er et svensk turrenn i langrenn som går mellom Sälen og Mora i Dalarna i Sverige, en strekning på 90 km. Rennet ble første gang arrangert i 1922, etter at Anders Pers lanserte ideen i avisen Vestmanlands Läns Tidning 10. februar 1922. Siden 1948 blir løpet arrangert den første søndagen i mars hvert år. I 2015 ble rennet flyttet til andre søndag i mars på grunn av ski-VM 2015 i Falun.Interessante fakta foran det 90. Vasaloppet. www.langrenn.com. Besøkt 2. mars 2014

Historien Gustav Vasa thumb|Vasaloppet har fått navn etter Gustav Vasas avbrutte flukt i 1521. I 1521 var adelsmannen Gustav Eriksson på flukt fra troppene til danskfødte Christian II, som da var konge av Sverige og de andre landene i Kalmarunionen. En stor del av den svenske adelen var i opposisjon til kong Christian II, som de hadde gitt tilnavnet Kristian tyrann. Gustav, som i lang tid hadde opponert mot danskekongen, ble fengslet og satt i fangenskap i København. I et forsøk på å stanse opposisjonen inviterte Christian II det svenske aristokratiet til en forsoningsfest i Stockholm. Under denne festen ble alle gjestene massakrert, inkludert Gustavs foreldre. Denne hendelsen er kjent som det stockholmske blodbadet.

Rett før selve blodbadet klarte Gustav å flykte fra fangenskapet, og han kom seg i land litt syd for Kalmar. Han forsøkte å samle styrker mot danskekongen, men til ingen nytte. Flukten førte han gjennom Dalarna. Befolkningen i Dalarna var kjent som noen hardføre mennesker, og dette var Gustavs siste mulighet til opprør. I Dalarna fikk han god beskyttelse mot kong Christians soldater. Ved Mora kirke forsøkte han å overtale folk til å gjøre opprør mot kongen, men til ingen nytte (her heller). På ski dro han da videre mot Norge, frem til han ble tatt igjen av to skiløpere i Sälen. Mennene kom fra Mora. Historien om blodbadet hadde nådd Dalarna, og mennene kunne fortelle at befolkningen i Mora hadde endret mening, og ønsket at Gustav skulle lede opprøret mot danskekongen. To og et halvt år etter, 6. juni 1523, ble Gustav Eriksson kronet til konge av Sverige, etter å ha slått danske kong Christian og oppløst Kalmarunionen. I ettertid er Gustav Eriksson kjent som Gustav Vasa.

Vasaloppet Vasaloppet ble etablert etter en idé av Anders Pers og arrangeres til minne om flukten til Gustav Vasa i januar 1521. 19. mars 1922 flagget John Westling avgårde de første løperne. Det var 116 menn som klokken 06:04 la ut fra Olnispagården på vestsiden av elven i Sälen, og 112 av deltakerne fullførte løpet.DN.se - «I fäders spår sedan 1922», 26. februar 2014 Den første vinneren av Vasaloppet ble Ernst Alm fra IFK Norsjö på tiden 7.32.49. Han var 22 år og er fremdeles (per 2024) den yngste vinneren av Vasaloppet. Over 15 000 menn og kvinner stiller hvert år til start i Sälen.

Den første kvinnen som deltok i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte løpet på tiden 10.09.42. Året etter ble det vedtatt å forby kvinner i løpet. Dette forbudet tok slutt i 1981, etter at en kvinne utkledd som mann ble intervjuet på TV og avslørt i 1980. 4. mars 2012 ble Vibeke Skofterud første norske vinner i kvinneklassen.

Vasaloppsuken I løpet av «Vasaloppsveckan» gjennomføres mange separate renn (datoer for 2012): 24. feb. KortVasan – 30 km 25. feb. TjejVasan – 30 km 26. feb. UngdomsVasan – 3, 5, 7 eller 9 km 26.-27. feb. Öppet Spår – 90 km 28. feb. HalvVasan – 45 km 2. mar. SkejtVasan – 30 eller 45 km 2. mar. StafettVasan – 9, 14, 19 eller 24 km 4. mar. Vasaloppet – 90 km

For å få delta må deltakeren ha en gitt minstealder: Ungdomsvasan 9-16 år KortVasan 12 år TjejVasan 17 år Öppet spår 17 år HalvVasan 17 år StafettVasan 12 år SkejtVasan 12 år (Mosjonsklasse) / 17 år (konkurranseklasse) Vasaloppet 19 år

Vinnere

thumb|Nils «Mora-Nisse» Karlson (1917–2012) vant ni av de ti gangene han deltok i Vasaloppet fra 1943 til 1953. Postkortet viser en «kranskulla» som har kastet seierskransen om halsen på vinneren i karakteristisk rød topplue. Nils «Mora-Nisse» Karlson har flest seire for menn med ni og for kvinner er Sofia Lind mestvinnende med fire seire.

Norske vinnere Menn – 14 seire 1971 – Ole Ellefsæter 2004 – Anders Aukland 2008 – Jørgen Aukland 2013 – Jørgen Aukland (2) 2014 – John Kristian Dahl 2015 – Petter Eliassen 2016 – John Kristian Dahl (2) 2017 – John Kristian Dahl (3) 2018 – Andreas Nygaard 2019 – Tore Bjørseth Berdal 2020 – Petter Eliassen (2) 2021 – Tord Asle Gjerdalen 2022 – Andreas Nygaard (2) 2024 – Torleif Syrstad

Kvinner – 7 seire 2012 – Vibeke Skofterud 2013 – Laila Kveli 2014 – Laila Kveli (2) 2022 – Astrid Øyre Slind 2023 – Emilie Fleten 2024 – Emilie Fleten (2) 2026 - Emilie Fleten (3)

Vinnertider Vinnertiden avhenger i stor grad av været. Utviklingen av ski og skismøring har imidlertid minsket svingninger i vinnertiden som følge av været. Bedre ski, smøreteknikker og sporkvalitet viser at middeltiden til løperne har gått ned hvert tiår som Vasaloppet er arrangert.

Løyperekorden for menn er 3.28.18,4 og ble satt av Tord Asle Gjerdalen da han vant i 2021, mens kvinnenes løyperekord ble satt i 2022 av Astrid Øyre Slind og er på 3.50.06,4.

Liste over de 10 raskeste vinnertidene MennKvinner År Utøver Nasjon Tid Gj. snittfart (km/h) År Utøver Nasjon Tid2021Tord Asle Gjerdalen3.28.1825,922022Astrid Øyre Slind3.50.062022Andreas Nygaard3.32.1825,452021Lina Korsgren3.52.082023Emil Persson3.37.4324,842023Emilie Fleten4.04.082012Jörgen Brink3.38.4124,692012Vibeke Skofterud4.08.241998Peter Göransson3.38.5724,661998Kerrin Petty4.17.022004Anders Aukland3.48.4223,612016Kateřina Smutná4.17.561986Bengt Hassis3.48.5523,592017Britta Johansson Norgren4.19.432013Jørgen Aukland3.50.4823,402004Sofia Lind4.20,282005Oskar Svärd3.51.4723,302013Laila Kveli4.22,222011Jörgen Brink3.51.5123,292005Sofia Lind4.24.09

500px|miniatyr|center|Diagram som viser vinnertid og middelhastighet 1922-2009 (herrer).

Vasaloppets strekning Baneprofil Sted Avstand Høyde over havetBerga0 km350 mohSprängsbackarna5 km525 mohSmågan11 km480 mohLångheden17 km520 mohMångsbodarna24 km425 mohTennäng29 km315 mohRisberg35 km420 mohLyttran37 km380 mohEvertsberg47 km430 mohBjörnarvet57 km215 mohKvarnbäcken60 km265 mohOxberg62 km230 mohHökberg71 km250 mohEldris81 km205 mohMora90 km165 moh

Kontrollpunktene Siden 1958 har det blitt servert blåbærsuppe ved kontrollpunktene, unntatt ved Smågan. Dessuten serveres blant annet sportsdrikk og Vasaloppsboller. I Eldris serveres også kaffe. Smågan er den første vasaloppskontrollen (drikkestasjon og tidskontroll) etter 11 km. Kontrollen ble opprett i 1983 da det ble ansett at det for mosjonistene var for langt å gå til Mångsbodarna uten å kommet til en drikkestasjon. Det er navnet på innsjøen som kontrollen ligger ved. Smågankontrollen er den eneste Vasaloppskontrollen som ikke ligger ved en ordinær bebyggelse   Løpet starter klokken 08:00, og for å få fortsette i Vasaloppet må man passere de ulike kontrollpunktene før klokkeslettet som er oppsatt for det aktuelle kontrollpunktet. Ved ekstreme værforhold kan tidene endres.

Sted Avstand SperretidBerga 0 km kl. 10:30 (2 t., 30 min.)Smågan 11 km Mångsbodarna 24 km kl. 12:15 (4 t., 15 min.)Risberg 35 km kl. 13:30 (5 t., 30 min.)Evertsberg 47 km kl. 15:00 (7 t.)Oxberg 62 km kl. 16:30 (8 t., 30 min.)Hökberg 71 km kl. 17:40 (9 t., 40 min.)Eldris 81 km kl. 19:00 (11 t.)Mora 90 km

Den svenske kulturkanonen I 2025 ble Vasaloppet tatt opp i Sveriges kulturkanon i kategorien «Offentlighet».

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Den svenske kulturkanonen