thumb|200px|Minnesten ved Viborg domkirke Viborg landsting var et av Danmarks tre hovedting i middelalderen. De to andre lå i Ringsted og Lund. Viborg landsting eksisterte til 1805.
Landstinget hadde sete for Nørrejylland i Viborg fra tidlig middelalder. Frem til 1655 mottok danske konger kongehyllingen i forbindelse med innsettelsen på Viborg landsting.
Før ca. 1550 Landstinget hadde dømmende makt. Landstinget hadde lovgivende makt. Jyske Lov f.eks. vedtatt av landstinget i 1241. Landstinget skulle opprinnelig velge konger. Senere skulle tinget bare hylle nye konger. Landstinget kunne opprinnelig også fatte beslutning om krig og fred.
Etter ca. 1550 Landstinget var appellrett for saker fra herredsting, birketing og byting. Større saker kunne appelleres til Rettertinget, etter 1661 til Højesteret. Kjøp og salg av herregårder skulle tinglyses på Viborg landsting. Dette gjaldt både for hovedgårdene i Nørrejylland og i Sønderjylland (Slesvig).
I 1700-tallet Snapstinget i Viborg fungerte som en avdeling av landstinget. Snapstinget kontrollerte bank- og kreditvesen i Jylland. Snapstinget var også et almindelig marked for bl.a. korn og kyr.
Eksterne lenker Landstinget i art.om Viborg hos Danmarkshistorien
Kategori:Viborgs historie Kategori:Danmarks rettsvesen