Hans Per Rotmo (1948–2024) var en norsk musiker, låtskriver og forfatter. Han debuterte i 1964 i den lokale gruppa Valley Boys i hjembygda Verdal og ble senere frontfigur og låtskriver for Vømmøl Spellmannslag. Vømmøl ble assosiert med venstreradikale AKP (ml) på den tiden. Han debuterte som romanforfatter i 2001.
Ved siden av Åge Aleksandersen og Terje Tysland, var Hans Rotmo en ledende figur i trønderrocken i sin generasjon. Musikken er til dels inspirert av gammeldans og tekstene er på trønderdialekt. Rotmo var en av de første som sang på norsk og på dialekt. Rotmo blir også omtalt som del av den norske visebølgen sammen med blant andre Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Ivar Medaas. Audun Skjervøy skriver i minneordet at Rotmo skapte en sjanger og beskrev et miljø som var nytt i norsk popmusikk; Åge Aleksandersen og Terje Tysland gikk over til tekster på norsk etter at Rotmo hadde kommersiell suksess med to album på trønderdialekt.
Blant de tidligste musikalske inspirasjonskildene har han selv utpekt The Beatles, Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Cornelis Vreeswijk, Alv Schiefloe og norsk slåttemusikk. Enlid, Vegard. "Lærebok fra skadeskutt kyniker". Adressa, 19.9.2003
Vømmøl Spellemannslag jubileumsturné i 2024 ble avlyst på grunn av Rotmos kreftsykdom. Han døde 24. oktober 2024.
Bakgrunn Hans Per Rotmo ble født 10. mars 1948 i Verdal, Trøndelag og vokste opp der. Han gikk på Levanger Gymnas og tok examen artium der i 1968, samtidig var han redaktør for russeavisen Pravda.Levangerrussen omtalt i Levanger-Avisa 21. mai 1968, s. 2. Han ble utdannet cand.mag. (1973) ved historisk-filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo. I Oslo kom han i kontakt med et radikalt miljø.
Vømmøl Spellmannslag I 1973 dannet Rotmo Vømmøl Spellmannslag sammen med tre andre musikere fra studentmiljøet på Blindern.Larsen, Bjørn Sigurd. «Usensurert Rotmo». Trønder-Avisa, 30.mai 2015. I forbindelse med Vømmøl kalte han seg Kristian Schravlevold. På kort tid gav gruppa ut to plater, Vømmøl'n (1974) og Vømlingen (1975),Åsne Berre Persen. «Fortsatt liv i Vømmøldalen». Klassekampen på nett, Fredag 19. oktober 2007 i en tid med "folkelig og progressiv norsk musikk-kultur" og fokus på norske tekster.Østlie, Jan Erik. Plateselskapet MAIs progressive gave til folket. www.frifagbevegelse.no, 15.04.2016 Begge utgivelsene ble salgssuksesser.Røiland, Gro Birgitte. «Ola Uteligger» har flyktet til Son». Østlandets Blad på nett, 12. desember 2008 Flere av låtene fra Vømmøl'n lå høyt på Norsktoppen, deriblant Peder og Hammarforsens brus,Norsktoppen. VG, 21.10.1974 side 34Norsktoppen. VG, 28.10.1974 side 32 HøvlerivisaStokker, T. «Vømmøl spiser seg oppover listene». VG, 12.juni 1974, side 35 og Spæll åt mæ."Norsktoppen". VG, 17.2.1975, side 36 Fra oppfølgeren Vømlingen var det også flere låter som ble populære i radio, deriblant Førarkortet og Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl.Hanssen, K. «Ny vår for Vømmøl». Dagbladet, 20. februar 1996 side 30; Del: 1
Rundt vømmølmusikken skapte Rotmo et univers av snodige karakterer og fremtoninger som etter hvert ble hovedpersoner i den fiktive og distriktspolitiske striden mellom modernitet og landsbygd, mellom Porcelensstrand og Vømmøldalen. I senere intervjuer fremhevet Rotmo at målet med Vømmølmusikken var å lage genuin norsk pop med utgangspunkt i eget språk og nasjonal musikkhistorie. Noe av det viktigste som kom ut av Vømmølmusikken var etter hans mening en fornyelse av den såkalte slåttemusikken.Rakvaag, Geir. «Vømmøl kommer hjem». Dagsavisen, 19. oktober 2007 I ettertid nedtonet han det politiske aspektet ved Vømmøl-prosjektet og betraktet Vømmølmusikken som «et sorgarbeid for utkantstrøkene med nedlagt næringsliv og fraflytting».
Vømmøl Spellmannslag ble gjenforent en kort stund i 1984 i forbindelse med feiringen av «Vømmølåret» og utgivelsen av plata med samme navn.Dagsavisen redaksjon. «i dag: 5. mai 1984». Dagsavisen, tirsdag 5. mai 2009 Plata var produsert av Åge Aleksandersen.Vikan, Tore. «Opphavet». Trønder-Avisa, 04.06.2011 side 6. Seksjon: General Del: 2 Den hadde «jappetida» og «høyrebølge» som politisk bakteppe, men inneholdt også populære slagere som AuksjonsvisaNorsktoppen. Aftenposten Morgen, 06.10.1984 og Gammelpoteta.Notis. Adresseavisen. 24.04.2007, side 24 Auksjonsvisa gikk til topps på Norsktoppen i oktober 1984.
Andre musikkprosjekter
Arbeidslaget og Heimevernslaget Senere i 1970-årene fortsatte Rotmo med andre musikalske prosjekter, deriblant Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Heimevernslaget. Om platene med Arbeidslaget har Rotmo uttalt at de kan betraktes som politiske bestillingsverk «i ei tid da alle skulle proletariseres».
Solomateriale og Ola Uteligger Begynnelsen av 80-årene var preget av soloprosjekter. I 1980 gav han ut den noe kontroversielle juleplata Vårres jul, der han satte spørsmålstegn ved den kristne kulturarven og den moderne kommersialiseringen av jula. Sæther, Stein Arne. «Hans Rotmo og Helgådalen». Adressa, 17.12.2004 Albumet ble skrevet på 14 dager høsten 1979 og utgitt i revidert utgave i 1990.Rønning, Øyvind. «‘Vårres jul’ feires i Syden». Dagbladet Fredag, 26.12.2003 To år senere kom solo-platen Løkka i livet (1982), beskrevet som en plate med nære og personlige tekster.
Rotmo fortsatte sin musikalske karriere under artistnavnet Ola Uteligger, som opprinnelig var en teater-figur, og spilte inn tre album med dette kunstnernavnet. I rollen som Ola Uteligger iscenesatte han seg selv som en hjemløs trubadur med et skjevt blikk på sine omgivelser.Hoel. O.J. Señor Ola Uteligger. Adresseavisen, 10.03.2008 Olas nærområde var Østbyen i Trondheim; Nedre ElvehavnBondø, T.H."Pålagt å rive." VG, 29.03.1998 og de gamle verftsbygningene på TMV-tomta.Stokkan, Morten. «... og her er trøndernes Aker Brygge». Dagbladet, 22.10.2000 side 15, Del: 1 Rotmo laget også en musikalversjon av figuren og tok den med seg på turne. Blant medhjelperne på scenen var Saupstadringen Damekor og Konstablenes Maggaband.Bakkemoen, Kurt. «Ensom og Mest Norsk». VG, 11.01.86 I en periode på 4 år kom det 3 utgivelser under dette kunstnernavnet: Brølloppet i Kanaan (1985), Herberget Sannheten (1987) og Sorgens Bar (1989). Med disse utgivelsene fikk Rotmo noen av sine største slagere, deriblant Fire fine lænestola (1985),Lundemo, T. Vårres jul i fremmed land. Adresseavisen Tema, 20.12.2003, side 8 Møringen (1987)Enlid, Vegard. «Året var 1985». Adresseavisen (Tema), 23.06.2000, side 4 og Litjkar'n (1987). Fire fine lænestola gikk til topps på Norsktoppen i januar 1986.Norsktoppen 10. januar. NTBtekst, 10.01.1986 Musikkvideoen til låten, innspilt ved Elvehavna, ble først vist som en Vømmøl-sang på NRK i 1984.Med lisens til å glede (NRK 2010) Litjkar'n vakte oppsikt da den ble erklært uønsket på NRK Sør-Trøndelag sine spillelister. Rotmo uttalte senere at han anså Litjkar'n som en av de beste låtene han hadde komponert.Holstad, G. Rotmos litjkar. Adresseavisen (Morgen), 28.10.2000
Den siste platen med Ola Uteligger kom i 1989.Aftenposten notis. «Ola Uteligger med ny plate. Aftenposten Morgen, 09.09.1989 Med unntak av noen lav-profilerte prosjekter, som f.eks. Fæst i Natt-kassettenNotis: Har du kassetten «Fæst i natt»? Stjørdalens Blad, 26.07.2012 side 2 og diverse samleplater, var det lite å høre til Rotmo som plateartist i årene som kom.Lundemo, T. Rotmo tilbake som plateartist. Adresseavisen Morgen, 22.03.2000 I et intervju med Aftenposten i 1993 fortalte Rotmo at han hadde trukket seg tilbake fra den kommersielle musikkbransjen. I år 2000 kom imidlertid en plateutgivelse med nytt materiale, spesialskrevet for teaterstykket Bønder i solnedgang. På denne platen samarbeidet han med backing-bandet Skrujern. Plata ble lansert i Felleskjøpets lokaler på Tunga i Trondheim og ble av opphavsmannen beskrevet som et «møte mellom by og land (...) en blanding av gammeldans og rock, av reggae og reinlender».Adresseavisen redaksjon. «Mer skit, færre fjøs ». Adressa, 08.09.2000 Rent tematisk sirklet plata omkring en samtidsdiagnose av norsk jordbruk.
I 2003 kom samleplaten Spæll åt mæ, som solgte til platina."Platina til Rotmo". Aftenposten Morgen 01.11.2003 I desember 2009 meldte Adresseavisen at Rotmo var iferd med å skrive nye julesanger.Hoel, Ole Jacob. ««Vårres jul» med nye låter». Adressa, 22.12.2009 Resultatet ble å høre på utgivelsen Vårres jul 2 som kom i november 2010 og som solgte til dobbel platina i løpet av den etterfølgende måneden.Søum, Veronica. «Supersalg av «Vårres jul 2». Adressa, 06.12.2010 Før jul 2010 turnerte Rotmo sammen med originalbesetningen fra Vårres jul.Andersen, O.E. «Symfonisk Rotmo». Adresseavisen, 16.12.2010 side 9; Del: 3 En av konsertene i Olavshallen ble filmet, og det ble utgitt en DVD og en live-cd med musikk fra konserten.«Vårres jul live» på både dvd og cd. Sunnmørsposten, 19.11.2011 side 33: Del: 2 I 2011 ble en lignende turné gjennomført.
Samarbeidsprosjekter – Arven fra Vømmøl I et intervju fra Adressa i 2006Hoel, Ole Jacob. «Rotmo Vømmøl-klar». Adressa, 21.11.2006 bekreftet Rotmo at han hadde skrevet over 30 nye Vømmøl-låter til en ny Vømmølplate. Et utvalg av disse sangene ble innspilt av Vømlingan vinteren 2007 og kom på platen Vømmølminner,Eidsvåg, Terje. Arven fra Rotmo. Adresseavisen på nettHagen, Audun Hoem. Vømmøldalens nye vår. Adresseavisen på nett som offisielt ble lansert under Vømmølfestivalen på Verdal i juni samme år.«Vømlingan til Namsos. Trønder-Avisa, 07.06.2007, side 25 I denne forbindelse gjorde Rotmo tre store konserter sammen med Vømlingan, henholdsvis Storåsfestivalen 2007,NTB.«Rotmos regnfulle comeback». NTBtekst, 28.07.2007 UKA 2007,Her er det liv... Rai rai! Oppland Arbeiderblad, R6, 20. okt 2007, side 9 og en avslutningkonsert på klubben Betong i Oslo. Senere samarbeidet han med Vømmølgutan, og stod på scenen sammen med dem under Steinkjerfestivalen i 2015.Hovde, Kari. «- Kunne aldri vendt Rotmo ryggen». Adresseavisen på nett, 26. juni 2015
I 2019 gav Rotmo ut albumet Vømmølbuen under navnet Vømmølbasen og Porcelen Band. Foruten Rotmo består bandet av Berit Lillevold på trekkspill, Arild Moe på gitar, Lars Erik Fisknes på bass og Tony Waade på trommer og lurk.
Trossetrua Band I 2012 lanserte Rotmo et nytt prosjekt under navnet Trossetrua Band. Den første utgivelsen fikk navnet Six Pack vol 1: Norge.Enlid, Vegard. «Ubehagelig». Adresseavisen på nett, 02. mai 2012 Rossing, Sivert. «Rotmo ikke redd for nye reaksjoner». Trønder-Avisa, publisert på nett 16.03.2013 Albumet kom ut i 2012, og hadde sju spor, hvor alle låtene var gamle komposisjoner med norske tekster, som Hans Rotmo skrev om for at låtene skulle bli litt mer moderne og passe bedre til våre dager. En av låtene fra dette prosjektet, den satiriske «Vi fra Andre», ble kontroversiell og skapte debatt i mediene. Eidsvåg, Terje «Fremmedfrykt fra smørøyet». Adresseavisen, 04.05.2012 Johansen, Øystein David. «Hans Rotmo (64) slår tilbake mot fremmedfrykt-påstander». VG Nett, 02.05.12 Låten ble beskrevet som en omskrivingØstbø, Stein. Hans Rotmo får kjeft for asyltekst. VG på nett, 21.01.2014 av Henrik Wergelands "Vi ere en Nasjon, vi med" og kunne tolkes som en harselas med det norske innvandrermiljøet. Andre kilderSmedsrud, Morten. "Hans Rotmo får sterk kritikk for innvandrersang". Aftenposten på nett, 02. mai.2012 beskrev den som en pastisj over Wergelands tekst.