D. robustus D. novaezealandiae
Kjempemoafamilien (Dinornithidae) er en monotypisk familie som består av slekten kjempemoaer (Dinornis), med kun to kjente, men nå utdødde, arter av moafugler (Dinornithiformes). Disse var endemiske for de to store øyene som utgjør New Zealand. Kjempemoaene overlevde såvidt inn i historisk tid, men ifølge Hume (2017) ble begge artene trolig utryddet av maoriene i tidsrommet 1350–1450. Dette var enormt store fugler som var flygeudyktige. De hadde mange fellestrekk med dagens strutsefugler, men de tilhørte altså en annen orden.
Biologi New Zealand hadde ingen landlevende pattedyr før menneskene kom dit. Voksne moaer hadde trolig bare én reell predator før maoriene ankom øyene mot slutten av 1200-tallet, nemlig den enorme, nå utdødde kjempeørnen (Hieraaetus moorei). Fugler utviklet seg derfor til å utnytte de nisjene som pattedyr fyller i andre verdensdeler. Moafuglene var planteetere. Som mange planteetere andre steder i verden var mange av dem svært store. Et særtrekk med kjempemoaene var den ganske flattrykte hodeskallen og det brede nebbet.
Den største av de to artene, sørøykjempemoaen (D. robustus), kunne bli opptil 3,6 m høy og på det mest ekstreme veie opp mot cirka 250 kg, men Aepyornis maximus i elefantfuglfamilien (endemisk til Madagaskar) kunne bli enda tyngre, kanskje opp mot 340 kg, men ikke like høy.
Moafuglene døde ut på grunn av maorienes overbeskatning av bestandene. De var altså utdødde lenge før James Cook kom til øyene. Men da oppdagelsesreisende fra Europa endelig kom dit, så fortalte maoriene mange historier om forfedrenes jakt på kjempefugler, som de kalte moa.
Inndeling
Palaeognathae, primitive nåtidsfugler Notopalaeognathae Rheiformes, nandufugler Novaeratitae, kasuarfugler, elefantfugler og kivifugler Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns) †Dinornithiformes, moafugler †Megalapteryidae, fjellmoafamilien †Dinornithidae, kjempemoafamilien Dinornis, kjempemoaer D. robustus, sørøykjempemoa D. novaezealandiae, nordøykjempemoa †Emeidae, (småmoafamilien)
Slektskap Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):
Referanser Hume, Julian P. (2017) Extinct Birds. Bloomsbury Publishing, 2017. p. 560. ISBN 9781472937452
Szabo, M.J. 2013a [updated 2017]. North Island giant moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/north-island-giant-moa
Szabo, M.J. 2013b [updated 2017]. South Island giant moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/south-island-giant-moa
Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. New Zealand Journal of Zoology 39 (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.
Eksterne lenker
Kategori:Notopalaeognathae Kategori:Utdødde fugler Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1843 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Richard Owen