Militær tjenestehund er en hund som er spesialtrent til oppgaver i militære styrker. Slike hunder benyttes internasjonalt til vakthold, patruljering, søk etter eksplosiver og narkotika samt sporing. I tillegg har de historisk vært brukt som sambandshunder, særlig som budbringere. De regnes som viktige ressurser på grunn av sin luktesans, lydighet og evne til å operere i krevende situasjoner. Bruken har utviklet seg fra antikkens krigshunder til moderne spesialoperasjoner.

Historie

Antikken Hunder har vært brukt i krigføring siden antikken, både som våpen og som hjelpere. I mesopotamiske og egyptiske kulturer ble hunder avlet frem for vakthold og til bruk i hæren. De ble brukt til å beskytte leirer, til å angripe eller drive fienden på flukt, og som et psykologisk virkemiddel ved å utnytte frykten mange soldater hadde for hunder i kamp. I Assyria finnes avbildninger av store mastiffer i kamp, ofte utstyrt med harnisk.

I det gamle Hellas ble hunder brukt som vakthunder og til å beskytte hoplittformasjoner. I Romerriket ble hunder organisert i egne enheter, særlig molosser og mastiffer som ble brukt til å bryte opp fiendens linjer. Germanere og keltere hadde også tradisjoner for krigshunder, og middelalderens riddere videreførte dette ved å bruke hunder til å angripe fiendens hester og ryttere.

1800- og tidlig 1900-tall Etter middelalderen fikk hundene en mer praktisk rolle i militæret. De ble særlig brukt som vakthunder og til å trekke mindre vogner med forsyninger. På 1700- og 1800-tallet ble hunder gradvis spesialisert, og man begynte å utnytte deres luktesans systematisk.

Under den russisk-japanske krigen (1904–1905) ble hunder for første gang organisert brukt i sanitets- og sambandstjeneste. De ble trent til å hente bandasjer og trekke små vogner med medisinsk utstyr, samt til å bringe meldinger mellom stillinger. Denne bruken la grunnlaget for systematisk opplæring av sanitetshunder og meldehunder i Europa.

Første og andre verdenskrig I første verdenskrig ble bruken av hunder omfattende. Over 30 000 hunder ble brukt av Tyskland, og tilsvarende antall hos de allierte. De fungerte som meldehunder, forbindelsesledd mellom skyttergravene og stabene, sanitetsassistenter og som trekkhunder for mitraljøser og små vogner.

I andre verdenskrig ble hunder brukt av de fleste krigførende nasjoner. Den sovjetiske hæren trente tusenvis av hunder, blant annet til å søke etter miner og sprengstoff. Wehrmacht brukte hunder som vakter i leirer og ved grensen, De trente også opp antitankshund til å løpe innunder tyske stridsvogner slik at en sprengladning festet på hundens rygg kan detoneres ved hjelp av detonator.

Mens de allierte benyttet hunder både som patruljehunder, minesøkere og vakthunder. Kjente eksempler er den amerikanske schæferen «Chips», som fikk flere utmerkelser etter å ha angrepet en tysk maskingeværstilling på Sicilia i 1943.

Den kalde krigen Etter 1945 ble militære tjenestehunder viktige i nye sammenhenger. I både øst og vest ble de brukt i grensepatruljering, særlig i Øst-Tyskland, hvor hunder var en del av grensevakten langs Berlinmuren. De ble også satt inn i Koreakrigen og Vietnamkrigen, der de hadde roller som patruljehunder, sporhunder og minesøkere. Amerikanske styrker tilskriver hunder å ha reddet tusenvis av soldaters liv i Vietnam ved å varsle om bakholdsangrep og miner.

I denne perioden ble hundene også en del av kontraterror- og sikkerhetstiltak. De ble brukt til vakthold ved baser, flyplasser og lagre, samt til søk etter våpen og eksplosiver.

Moderne tid I moderne tid brukes militære tjenestehunder i nesten alle større forsvar. Oppgavene omfatter søk etter eksplosiver og narkotika, vakthold og patruljering, samt støtte til spesialstyrker. Deres rolle har vokst i takt med asymmetriske konflikter, der evnen til å oppdage skjulte bomber og fiendtlige styrker er avgjørende. Hundene brukes også til å opprettholde sikkerhet på militære baser og kontrollposter, samt i rednings- og evakueringsoperasjoner i områder med høy risiko.

Et kjent eksempel på moderne bruk er Operation Neptune Spear i 2011, hvor en belgisk malinois ved navn «Cairo» deltok sammen med amerikanske Navy SEALs under aksjonen mot Osama bin Laden. Flere land har etablert egne treningssentre og avlsprogrammer for militære hunder, og de regnes som høyt spesialiserte «soldater» med stor operativ verdi. Enkelte land, som USA, Storbritannia og Israel, gir også militære hunder offisielle utmerkelser og pensjonsordninger.

I NATO-operasjoner i Afghanistan (2001–2021) og Mali (fra 2013) ble tjenestehunder brukt i omfattende grad til å oppdage improviserte sprengladninger (IED), spore fiendtlige styrker og støtte spesialstyrkeoperasjoner i urbane strøk. Hundene ble ansett som en viktig ressurs i internasjonale stabiliseringsoppdrag.

Bruk høyre|miniatyr|En sprengstoffhund i tjeneste hos den amerikanske hæren under Irakkrigen, 2009. Militære tjenestehunder benyttes i et bredt spekter av oppgaver, der hundens sanseapparat og trenbarhet gir støtte til soldater og enheter. En grunnleggende funksjon er vakthund- og patruljetjeneste: hundene varsler om eller markerer tilstedeværelse av uvedkommende og kan plasseres i leirer, på baser eller langs perimeterforsvar for å oppdage inntrengere. I tillegg kan hunder trenes for direkte kontroll og arrestasjon av personer. miniatyr|En deteksjonshund inspiserer bagasje for United States Marine Corps, 2008. En annen sentral rolle er speiding og rekognosering. Speiderhunder trenes til å oppfatte skjulte fiender, bakhold eller sprengladninger før en patrulje går inn i et område. De kan arbeide stille sammen med føreren og markere funn uten å tiltrekke seg oppmerksomhet.

En stor del av dagens bruk er knyttet til søk og deteksjon. Hunder kan trenes til å finne sprengstoff, miner, ammunisjon, narkotika eller andre ulovlige stoffer, og anvendes ved kontrollposter, i bygninger eller i terreng som ikke enkelt kan gjennomsøkes med tekniske hjelpemidler. I enkelte sammenhenger benyttes de også i søk etter savnede personer, eller i redningsarbeid under naturkatastrofer som skred.

I tillegg til de operative funksjonene kan hunder ha en rolle som maskoter eller symbolbærere i avdelinger, der de fungerer som samlingspunkt og bidrar til å styrke fellesskapet.

Hunder i det norske forsvaret Under andre verdenskrig ble norske soldater utdannet i hundetjeneste i Sverige (1943–1945), der hunder ble brukt til sanitetsoppdrag, vakt og som trekkhunder på vinterføre. Høsten 1945 mottok Norge en gave på 26 trente hunder og seks valper fra det svenske forsvarets hundevesen.

Etter krigen ble hundetjenesten først lagt til Forsvarets sanitet, før den ble overført til Hæren i 1946 og deretter organisert flere ganger under ulike avdelinger. En egen hundeskole ble etablert i Ski, men nedlagt i 1949 Den ble gjenopprettet som Forsvarets hundeskole i 1953, og fra 1955 ble tjenesten lagt under Kystartilleriet. Forsvarets hundeskole fikk etter hvert et sentralt fagansvar for hundetjenesten i Forsvaret, med oppgaver knyttet til utdanning, utvikling og standardisering av bruk av tjenestehunder i de ulike forsvarsgrenene.

Referanser

Kategori:Brukshundtyper Kategori:Militære dyr

en:Dogs in warfare#Modern uses fr:Chien de guerre#Usages modernes