Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, 550 f.Kr.–486 f.Kr.) var en persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet.
Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av det vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av det nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya),Lendering, Jona: «The Behistun inscription» , Livius.org det østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og det nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).
Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte magus og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store.
Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for en kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Etymologi Dareîos er den greske formen, som ga latinske Dārīus (eller Dārēus), hvor det greske navnet er en forkortet utgave av gammelpersiske Dārayavauš. Den gammelpersiske formen er også vurdert som en refleksjon av elamittiske Da-ri-(y)a-ma-u-iš, akkadiske Da-(a-)ri-ia-(a-)muš, arameiske dryhwš (arkaisering drywhwš), og muligens den lengre greske utgaven Dareiaîos. Oversettelsen av navnet til norsk er «holde fram godt», hvilket kan bli sett på stamordet dāraya, i betydningen «holde», og adjektivet vau, «godt».Shahbazi (1996), s. 40.
Primærkilder Dareios etterlot et monumentalt relieff på fjellet Behistun med flerspråklige inskripsjoner; det var skrevet i elamittisk, gammelpersisk og babylonsk. Monumentet ble oppført en gang mellom hans kroning og hans død. Inskripsjonen begynner med en kort biografisk skisse om hans forfedre og slekt. For å støtte presentasjonen om hans slekt har Dareios fått skrevet ned rekken av hendelser som skjedde etter Kyros den store var død.Duncker (1882), s. 192.Egerton (1994), s. 6. Dareios nevner flere ganger at han er den rettmessige kongen ved Ahura Mazdas nåde (den skapende og livgivende guden i zoroastrismen). I tillegg er det ytterligere tekster og monumenter fra Persepolis, inkludert en fragmentert gammelpersisk inskripsjon fra Gherla i Romania (Harmatta) og et brev fra Dareios til en Gadates, bevart i en gresk tekst fra den romerske perioden.Shahbazi (1996), s. 41.
Den greske historikeren Herodotos har gitt en redegjørelse av mange persiske konger og krigene mellom grekerne og perserne. Han skrev omfattende om Dareios som tar bortimot halvparten av bok 3 i hans Historier, sammen med 4, 5, og 6. Den begynner med at den påståtte tronraneren Gaumata ble fjernet og fortsetter fram til slutten av Dareios' kongedømme.
Esras bok (kapittel 6, vers 1 til 11) beskriver en forordning om å fortsette gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem, spesifiserer finansiell støtte og forsyninger for tempeltjenesten, og er datert til rundt 519 f.Kr. Den ble fullført og innviet det sjette året av Dareios' kongedømme, det vil si i mars 515 f.Kr., hvilket også er omtalt i Esras bok (kapittel 6, vers 15), slik den 70 år gamle profetien til Jeremia ble oppfylt. Mellom Kyros og Dareios, i en utveksling av brev mellom kong Ahasveros og Artaxerxes er beskrevet (kapittel 4, vers 7), barnebarnet til Dareios, som i tiden til Esra og Nehemja kom til Jerusalem. De sjenerøse finansielle bidragene til tempelet ga Dareios og hans etterfølgere støtte fra det jødiske presteskapet.Tropea (2006), s. 54-55.Bedford (2001), s. 183-184.
Det er nevnt en Dareios i Daniels bok, identifisert som «mederen Darius». Han begynte sitt styre da han var 62 år gammel (kapittel 5, vers 31), utnevnte 120 satraper til å styre over sine provinser/distrikter (kapittel 6, vers 1), ble gjort til konge over riket til kaldeerne (kapittel 9, vers 1) og forutdaterte Kyros (kapittel 11, vers 1). Av denne grunn har mange forskere identifisert ham med Kyaxares II av Media framfor Dareios I av Persia.Balentine (1999), s. 53.
Liv og virke Tidlig liv thumb|left|Elven Araks mellom dagens Iran og Nakhitsjevan. Dareios ble født i 550 f.Kr. Han var den eldste av de fem sønnene til Hystaspes og Rhodugune. Hystaspes hadde en ledende posisjon i Perserriket. Dareios' inskripsjon slår fast at hans far var satrap (guvernør) av Baktria i 522 f.Kr. I henhold til Herodotos var Hystaspes satrap av Persis, men de fleste av dagens historikere oppfatter det som en feil. Også i henhold til HerodotosHerodotos, III. 139 hadde Dareios før han tok makten, og "uten konsekvens for tiden", tjenestegjort som spydsoldat (doryphoros) i den militære kampanjen mot Egypt i tiden 528–525 f.Kr. for den daværende persiske storkonge, Kambyses II.Cook (1985), s. 217. Hystaspes var en offiser i Kyros' hær og en adelsmann ved hans hoff.Abbott (2009), s. 14.
Før Kyros og hans hær krysset elven Araks for å gå til krig mot ulike folkestammer i nord, satte han sin sønn Kambyses II på kongetronen. Dette var en forholdsregel han tok for det tilfelle at han selv ikke skulle komme tilbake fra krigen.Abbott (2009), s. 14-15. Men straks Kyros hadde krysset elven så han i en drøm at Dareios hadde vinger på skuldrene og sto på grensen mellom Europa og Asia (de to kontinentene utgjorde den kjente verden den gang). Da Kyros våknet fra drømmen, konkluderte han med at riket var i stor fare ettersom drømmen måtte bety at Dareios en dag ville styre hele verden. Men siden det var hans egen sønn Kambyses II som var arving til tronen, mistenkte han Dareios for å planlegge forræderi. Han beordret Hystaspes til reise tilbake til Persis og vokte over sin sønn inntil Kyros selv kunne komme tilbake.Abbott (2009), s. 15-16. Dareios synes ikke å ha hatt forræderiske tanker da Kambyses II fredelig overtok tronen. Dareios ble forfremmet flere ganger, og endte til slutt opp som Kambyses' personlige lansesoldat.
Tiltredelse 250px|thumbnail|right|Gaumata under Dareios hæl inngravert på Behistuninnskriften i Kermanshah. Kildene gir oss to ulike fortellinger om hvordan Dareios til slutt ble konge. Den ene versjonen er Dareios' egen, den andre skriver seg fra greske oldtidshistorikere.
Dareios' egen redegjørelse, skrevet på Behistuninnskriften, hevder at Kambyses II drepte sin egen bror Bardiya, men at dette ikke var kjent blant folket. En kommende usurpator ved navn Gaumata kom og løy for folket ved å hevde at han var Bardiya.Boardman (1988), s. 54. Perserne hadde blitt opprørske mot Kambyses' styre, og den 11. mars 522 f.Kr. brøt det ut et opprør mot ham i hans fravær. Den 1. juli valgte perserne å bli ledet av Gaumata, som «Bardiya». Intet medlem av akamenidedynastiet kunne stå opp imot Gaumata i redsel for sitt eget liv. Dareios, som hadde tjent Kambyses som hans lansesoldat inntil den avsatte herskerens død, ba om støtte. Gaumata ble drept i september 522 f.Kr., av Dareios og hans menn, støttet av adelsmennene Otanes, Intraphrenes, Gobryas, Hydarnes, Megabyxos og Aspathines, i festningen i Sikayauvati.
Flere dager etter at Gaumata hadde blitt myrdet, diskuterte Dareios og de andre syv adelige rikets skjebne. I begynnelsen diskuterte de formen på regjeringen; Otanes tok til orde for å danne en demokratisk republikk, mens Megazybos gikk inn for oligarki. Dareios selv ville ha et monarki. Etter å ha hevdet at en republikk ville føre til korrupsjon og indre strid, mens et monarki ville være den eneste styringsformen som kunne sikre riket fremgang, klarte Dareios å overbevise de andre om at monarkiet var det beste. De ble enige om å arrangere en kappedyst om hvem av dem som burde bli monark. Otanes slo fast at han ikke hadde interesse av å bli konge. Konkurransen om kongemakten skulle foregå slik: alle de seks adelsmennene skulle stille utenfor på hver sin hest ved soloppgang. Den rytteren hvis hest knegget først, skulle bli storkonge.
I henhold til Herodotos hadde Dareios en slave ved navn Oebares som hjalp ham å vinne denne konkurransen. Før prøven hadde Oebares gnidd hånden sin over kjønnsorganene til en hoppe som Dareios' hingst hadde vist stor interesse for. Da de seks adelsmennene samlet seg utenfor, la Oebares sin hånd ved siden av neseborene på Dareios' hest. Den ble så opphisset over lukten at den knegget. Umiddelbart etter brøt det ut lyn og torden, noe som fikk de andre til å tro at det beslutningen var en hendelse bestemt av gudene. De steg av hestene sine og knelte for Dareios.Poolos (2008), s. 17. Dareios mente ikke at han hadde vunnet den persiske tronen ved bedrageri, men ved genial kløkt. Han fikk reist en statue av seg selv sittende på sin vrinskende hest. Monumentet bar påskriften «Dareios, sønn av Hystaspes, oppnådde herredømme over Perserriket ved skarpsindigheten til sin hest og oppfinnsomt påfunn av Oebases, sin stallkar.»Abbott (2009), s. 98.
I henhold til fortellingene til de greske historikerne, hadde Kambyses II etterlatt Patizeithes med ansvar for kongedømmet da han selv dro mot Egypt. Senere sendte han Prexaspes for å myrde Bardiya. Etter drapet hadde Patizeithes plassert sin bror Gaumata, som var tilhenger av zoroastrismen, på tronen og erklærte at han var storkongen. Gautama lignet på Bardiya i det ytre. Otanes oppdaget at Gaumata var en bedrager, og sammen med seks andre persiske adelsmenn, blant dem også Dareios, la de en plan for fjerne den falske Bardiya. Etter å ha drept bedrageren sammen med hans bror Patizeithes og andre tilhengere av zoroastrismen, ble Dareios kronet som konge den påfølgende morgenen.
På bakgrunn av de to motstridende versjonene har en del moderne historikere trukket den slutning at Dareios kom til makten på ulovlig vis. Det virker plausibelt at Gaumata faktisk var Bardiya, og at under dekke av å ville slå ned et opprør, drepte Dareios arvingen til tronen og overtok den selv.Boardman (1988), s. 53.
Tidlig styre thumb|left| upright|En sølvsekel utstedt av Dareios; kongen avfyrer sin bue.