thumb|300px|Bowleren Shaun Pollock kaster til slagmann Michael Hussey. Det lyse området er midtfeltet. De to settene med tre pinner er wickets. thumb|300px|En cricketkamp, mellom England og Sør-Afrika thumb|300px|En cricketkamp, mellom Australia og India thumb|300px|En cricketkamp, mellom England og Sri Lanka
Cricket er en lagsport for to lag, hver med elleve spillere. Sporten er av engelsk opphav, og utøves med cricketball og balltre på en elliptisk gressbane. I sentrum av banen er det en avlang stripe med hardere mark, hvor storparten av spillet foregår. Målet er å score flere poeng enn motstanderen. Hvert lag har en eller to omganger hvor laget er inne og slår etter ballen for å score poeng, mens utelaget prøver å få dem ut og unngå at innelaget scorer poeng. Spillet avbrytes med en gang et lag har fått flere poeng enn det er mulig for motstanderen å oppnå, noe som ofte skaper forvirring når resultatene skal presenteres for nybegynnere.
Historikk
Etymologi Det er mange ord som kan være opphavet til ordet cricket, blant annet criquet, gammelfransk for en slags klubbe; krick(e), flamsk kjepp; eller crycc, gammelengelsk for stav eller krykke. Det er og mulig at det stammer fra det flamske krickstoel, som var en slags kirkekrakk som minner mye om wicketene i deres opprinnelige, lave form.
Crickets historie
Cricket er en meget gammel sport, og kan ha sitt opphav så tidlig som 1200-tallet eller muligens enda tidligere. Skriftlig dokumentasjon foreligger om at spillet «creag» ble spilt av kongelige i år 1300.
Spillet «creckett» nevnes i en rettssak fra 1598, hvor det sies at det ble spilt ved Royal Grammar School, Guildford omkring 1550. Dette oppgis også som den tidligste forekomsten av spillet i enkelte anerkjente leksikalske verker.
Cricket vokste voldsomt på 1600-tallet i det sørøstlige England, og var ved inngangen til 1700-tallet en noenlunde organisert sport. Veddemål om kamper var vanlige, og det er mulig at de første profesjonelle spillerne dukket opp omtrent på den tiden. Allerede da hadde spillet stor likhet med dagens versjon, med elleve spillere på hvert lag.
I løpet av 1700-tallet utviklet spillet seg kraftig, og hadde blitt Englands nasjonalsport innen utgangen av århundret. Profesjonelle lag ble nå dannet, sponset av rike og adelige. Mye penger kunne tjenes, da gambling på cricket nå var blitt veldig utbredt. Spillet var populært i London så tidlig som 1707, og kamper som ble spilt på Artillery Ground i Finsbury trakk store folkemengder. Denne klubben skulle være et uoffisielt fokus for spillet i om lag tredve år, inntil banen Lord's ble åpnet i 1787, og den dertil hørende klubben Marylebone Cricket Club (MCC), som raskt etablerte seg som offisielt styrende organ, med kontroll over cricketlovene.
I løpet av 1800-tallet skjedde to store kontroversielle endringer: underarmskast ble byttet ut med sidearmskast og så med overarmskast, som er den nåværende kastemetoden. I denne perioden ble det også dannet mange flere cricketklubber i de forskjellige fylkene (counties), som førte til dannelsen av et mesterskap. Den første landskampen ble spilt i 1844, mellom USA og Canada, mens et engelsk lag reiste over for å turnere Nord-Amerika i 1859. I 1877 ble den første testkampen noensinne spilt i Melbourne i Australia mellom Australia og England. Cricket var en olympisk idrett i 1900 i Paris. Den olympiske cricketformen hadde todagerskamper. Storbritannia er regjerende olympiske mestere i cricket.
Året 1963 markerte inngangen i en storhetstid for cricket, da en ny form for engelske fylkeskamper ble innført slik at hvert lag hadde et bestemt antall kast. Dette gjorde kampene mer populære, og førte til at de første internasjonale endagskampene med begrenset antall kast ble spilt i 1971. Det internasjonale cricketforbundet (ICC) godtok denne nye spilleformen som sideform til de lengre testkampene, og i tillegg begynte de å arrangere VM i endagscricket; det første VM ble spilt i 1975. Siden da har denne spilleformen blitt veldig populær, og skjøv i en periode testkampene litt ut på sidelinjen. I det tjueførste århundre har imidlertid testkampene gjenvunnet mye av sin tidligere popularitet, spesielt i England og Australia etter deres kamper sommeren 2005, og testkampene er fremdeles den mest prestisjefylte cricketformen sett fra spillernes og den hardkokte fansens synspunkt.
Spillets gang thumb|300px|Rød cricketball. Cricket spilles med en liten, hard lærball og et flatt balltre. Målet med spillet er å score flere poeng enn motstanderen, noe som gjøres ved å løpe mellom pinnene på hver side av midtstykket på banen. Spillet deles i to eller fire omganger, og hvert lag bytter på å score, slik at hvert lag får halvparten av omgangene som scorende lag, og halvparten som motstanderlag.
Spillet spilles ved at to spillere fra det scorende laget stiller seg opp ved hver sin ende av midtstykket, utstyrt med balltre. En spiller fra motstanderlaget løper så mot midstykket fra den ene kortsiden, det vil si direkte mot en av de scorende spillerne, og bowler ballen i et overarmskast med strak arm mot pinnene bak spilleren på motsatt ende av midtstykket. Målet er å treffe pinnene, som medfører at den scorende spilleren er ute. Den scorende spilleren forsøker på sin side å slå vekk ballen på en slik måte at han og hans medspiller rekker å veksle sider flest mulige ganger før resten av motstanderlaget, som er plassert rundt omkring på banen, rekker å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket. Dermed er det til enhver tid elleve spillere fra motstanderlaget på banen, men bare to fra det scorende lag. Når en scorende spiller er ute, kommer nestemann inn og tar hans plass.
Bowleren byttes ut når han har kastet seks gyldige kast, som kalles en over. Da kaster en annen bowler en ny over fra den andre enden av midtstykket. En bowler kan ikke kaste to overs på rad, men det er vanlig at to bowlere kaster annenhver over i en periode. Endene av midtstykket har forskjellige navn som er individuelle for hver bane og refererer som regel til viktige bygninger eller geografiske merker ved den kortsiden av banen.
Når det ikke lenger er mulig å ha et par spillere på midtstykket, dvs. når ti spillere er ute, er omgangen over og lagene bytter roller. Et lag kan også erklære seg ferdige før ti mann har falt. Det laget som først oppnår en poengsum som det andre laget ikke kan oppnå (fordi det har blitt ferdige med to omganger), har vunnet.
Spillere thumb|En bowler rett før kastet. Cricket spilles med to lag, hvert med elleve spillere. Da de to lagene til enhver tid har forskjellige roller, har spillerne i løpet av en kamp forskjellige oppgaver. I tillegg rulleres oppgaver som bowler og slagmann internt i laget etter visse regler. Derfor må alle spillerne ha et visst minstemål av evner i alle spillets aspekter. Det er allikevel vanlig å spesialisere seg på en ting.
Spillertypene er:
Bowler: Bowleren er den på motstanderlaget, eller utelaget, som kaster ballen mot pinnene. Dette er en av de viktigste posisjonene, og mange spillere er spesialister på nettopp dette. Bowlere kan rangeres på mange måter, for eksempel etter hvor mange slagmenn de har fått ut i løpet av sin Test-karriere, og på denne rangeringen leder srilankeren Muttiah Muralitharan foran australieren Shane Warne. thumb|left|Slagmann, eller batter på engelsk. Slagmann: Dette er det scorende lag, eller innelaget, sin spiller på banen. Begge spillerne er slagmenn, og de veksler på å slå. Den spilleren som ikke slår kalles ikkeslående slagmann.
I likhet med bowleren er slagmann en viktig spillertype, da det er slagmannen som scorer poeng. Derfor er også mange spillere spesialister på dette. Dog er det en viktig forskjell mellom bowlere og slagmenn – alle elleve spillere skal være slagmenn i løpet av en omgang, mens det i prinsippet bare trengs to bowlere (i praksis brukes det ofte fire eller fem). Flest poeng i Test cricket har blitt gjort av inderen Sachin Tendulkar foran australieren Ricky Ponting og trinidadieren Brian Lara. thumb|Gjerdevokter. Gjerdevokter: Dette er en av utelagets spillere. Han står bak pinnene og skal forsøke å fange baller som går forbi slagmannen men ikke treffer pinnene direkte.
Utespiller: Dette er det resten av utelagets spillere gjør. De er plassert på strategiske punkter på banen for å prøve å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket, slik at slagmannen blir ute.
Det er bare bowler og slagmann som er viktige posisjoner, og alle spillere på et lag er enten spesialist i en av disse eller også veldig god i begge (en såkalt «allrounder»). Tidligere hadde man ofte en spesialisert gjerdevokter, som var dårligere til å slå enn mange av bowlerne og derfor kom inn til å slå etter dem, men tendensen er at gjerdevokteren nå må være i stand til å slå like godt som den dårligste spesialslagmannen.
I tillegg til spillerne har man dommere (umpires). Disse er det to av på banen til enhver tid: en som står bak pinnene på bowlerens side og dømmer de fleste tilfeller. Den andre dommeren står til siden for slagmannen og har et godt overblikk over hva som skjer der. I tillegg er det en tredje dommer som ikke er på banen, men som har tilgang til filmopptak av kampen, og som dømmer i saker der dommerne ikke er sikre.
Banen thumb|300px|En vanlig cricketbane. Midtstykket er det brune rektanglet i midten, innefeltet er det mellomgrønne, det lyse grønne er det indre innefeltet. Ved enden av banen er det store hvite eller sorte skjermer som hjelper slagmannen med å se ballen i lufta.
Banen i cricket er rund eller oval, og dekket er av gress. Den er betydelig større enn en fotballbane, men banen i sin helhet brukes i mye mindre grad enn i fotball, eller andre idretter; mesteparten av handlingen skjer på midtstykket. Det er ingen fast størrelse på banen, men den er som regel rundt 150 m i diameter, ofte noe mindre.
I sentrum av gressbanen er det et avlangt, rektangulært stykker kortere gress som kalles midtstykket. Dette stykket er om lag 20 meter langt og 3 meter bredt. For kortendene av banen er det plassert pinner, tre tynne søyler med kortere brikker lagt på tvers mellom to og to pinner, slik at de hviler på søylene.
Banen deles i en leg side og en off side. Dette skillet går langs en linje som deler midtstykket på langs. Off side er den siden av skillet som slagmannen holder balltreet på. Dermed varierer dette med hvilken ende av midtstykket slagmannen står på og om han er venstre- eller høyrehendt.
I kortere spilltyper, som i endagskamper, er banen delt i to konsentriske ovaler, der den innerste har en radius på 27,4 m fra hver pinne. Dette kalles innefeltet og brukes for å begrense utespillernes plassering.
Spillets oppdeling
En kamp er delt opp i flere deler. Hver kamp er delt opp i to eller fire omganger, avhengig av lengden. Det er like mange omganger per lag, og hver omgang varer:
så lenge det er hensiktsmessig å spille, dvs. inntil et lag har oppnådd en vinnende poengsum, eller inntil ti spillere er ute, eller inntil det ikker lenger er flere kast igjen (bare i kamper med begrenset antall kast), eller inntil regn eller dårlig lys avbryter spill.
Hver omgang deler i overs, som består av seks gyldige kast. I kortere kamper består hver omgang av et bestemt antall overs.
Scoring
For å score i cricket må slagmannen slå ballen slik at han og medspilleren har tid til å bytte sider på midtstykket. Hver slik veksling er et poeng. Dersom slaget var godt, vil spillerne kunne score flere poeng på ett slag. Det er vanlig å løpe mellom 0 og 3 ganger på et slag, men slaget kan også få poeng på måtene beskrevet under.
Fire: Det er mulig å score fire poeng på normalt vis. Men langt vanligere er det at ballen ruller helt til banens ytterste grense uten at utespillerne har fått fatt i den. Da tildeles innespillerne automatisk fire poeng istedenfor de poengene de skulle ha fått ved å løpe.