Aristarkh Vasiljevitsj Lentulov (russisk; Аристарх Васильевич Лентулов; født 4. januar 1882, død 15. april 1943) var en framstående russisk avantgarde-maler inspirert av kubismen, som også laget kulisser til teateroppsetninger.
Liv og gjerning Aristarkh Lentulov ble født i byen Nizjnij Lomov nær Penza. Faren var landsbyprest, det er derfor han fikk familienavnet inspirert av det gamle romerske «Lentul», slik det var vanlig for provinsielle russisk-ortodokse prester. Aristarkh studerte kunst ved kunstskoler i Penza og i Kiev fra 1897 til 1905, og deretter fikk han i 1906 privatundervisning hos Dmitrij Kardovskij i St. Petersburg.
Han flyttet til Moskva fra 1908, og møtte der unge, håpefulle kunstnere Mikhail Larionov, Natalia Goncharova, Pyotr Konchalovsky, Ilya Mashkov, Vasily Rozhdestvensky, Robert Falk, Alexander V. Kuprin som nylig ble utvist fra Moskvas skole for maling, skulptur og arkitektur for å ha omfavnet de nyeste vestlige trendene innen kunst og fulgt stilen til Auguste Renoir, Henri Matisse, Paul Gauguin, Paul Cézanne, Pablo Picasso, Henri Rousseau, André Derain. De så disse franske og tyske lerretene i de luksuriøse palassene til Moskva-samlerne Sergei Shchukin og Ivan Morozov, hvor deres mentorer Konstantin Korovin og Valentin Serov tok dem med. Etter å ha blitt fratatt all støtte og overlatt til seg selv, følte de tvert imot at deres kreative krefter var blitt frigjort, ettersom de nå sluttet å være avhengige av alt som hittil hadde hemmet og hindret dem. Så de bestemte seg for å ta et dristig trekk, og proklamerte etableringen av en ny stil i russisk maleri, og erklærte seg selv som apostlene til denne nye stilen. Ettersom de offisielt var forfulgte utstøtere, slo de seg sammen i en gruppe med det provoserende navnet Knekt av Diamanter (Knave of Diamonds, Jack of Diamonds, «Бубновый валет»), som ble oppfunnet av Mikhail Larionov og Aristarkh Lentulov. Dette navnet betydde i russisk klassisk tradisjon opprør, ulydighet, utfordring og ungdommens dristighet, et rent brudd med alt som eksisterte i datidens maleri. Gruppen var aktiv frem til den ble oppløst i 1917. Murina E. B., Dzhafarova S. G. Aristarkh Lentulov: The Artist's Path. The Artist and Time. Moscow: Soviet Artist, 1990. ISBN 5-269-00095-4. (Мурина Е. Б., Джафарова С. Г. Аристарх Лентулов: Путь художника. Художник и время. М.: Советский художник, 1990. ISBN 5-269-00095-4.). pp. 81–83
I årene 1910 og 1911 studerte Lentulov ved atelierene Henri Le Fauconnier og La Palette-akademiet i Paris. Under oppholdet ble han kjent med flere franske samtidskunstnere som Albert Gleizes, Jean Metzinger, Fernand Léger og Robert Delaunay. Etter å ha lært seg male-prinsippene til fauvistene og kubistene, utviklet han sin egen unike og fargerike malestil. Senere, etter tilbakekomsten til Russland i 1912, øvde han stor innflytelse på det som skulle bli russisk futurisme og i særlig grad kubofuturisme. Vasilij Kandinskij og Kasimir Malevitsj ble begge påvirket av Lentulov. Uwe M. Schneede (Hrsg.): Chagall, Kandinsky, Malewitsch und die russische Avantgarde, Verlag Gerd Hatje, Ostfildern-Ruit 1998, ISBN 3-7757-0797-2, S. 168
Sammen med Robert Genin, Alexej Jawlensky, Wassily Kandinsky og Marianne von Werefkin deltok han i Den baltiske utstillingen i Malmö i 1914.
Fra tiden før oktoberrevolusjonen var Lentulov involvert i ulike teaterprosjekter, han var scenograf på oppsetninger ved Kamernij-teatret (De lystige koner i Windsor, 1916) og på Aleksandr Skrjabins Prometheus på Bolsjojteateret i 1919. Sarabjanov, Andrey. Unknown Russian Avant-garde in Museums and Private Collections. Moscow, Sovetsky Khudozhnik Editions, 1992. ISBN 5-269-00326-0 (Неизвестный русский авангард в музеях и частных собраниях / Автор-составитель А. Д. Сарабьянов. — М.: Советский художник, 1992. — 352 с. — 20 000 экз. — ISBN 5-269-00326-0). pp. 101–102
I 1928 kom Lentulov med i Kunstnerforbundet for Moskva, hvor han møtte igjen kunstnere som han hadde samarbeidet med i årene 1912-16. Han ble leder for forbundet og startet å undervise på den sovjetiske statens kunst- og tekniske skole (VKhUTEMAS). Chegodaeva Maria. Socialist realism. Myths and reality. Moscow, publishing house “Zakharov”, 2003. ISBN 5-8159-0277-2 (Чегодаева М. А. Соцреализм. Мифы и реальность. Москва, издательство “Захаров”, 2003. ISBN 5-8159-0277-2). pp. 157–158
Lentulov døde i Moskva og er gravlagt på gravlunden Vagankovo.
Verk
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Russiske malere Kategori:Russiske scenografer Kategori:Personer fra Penza oblast Kategori:Personer fra Moskva