Liste over hesteraser
Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) Grubb, P. (2005): «Order Perissodactyla», Wilson, D.E.; Reeder, D.M., red.: Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3. utg.). Johns Hopkins University Press. xISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494; s. 630–631.International Commission on Zoological Nomenclature (2003): «Usage of 17 specific names based on wild species which are pre-dated by or contemporary with those based on domestic animals (Lepidoptera, Osteichthyes, Mammalia): conserved. Opinion 2027 (Case 3010)», Bull. Zool. Nomencl. 60 (1): 81–84. Arkivert fra originalen 21. august 2007 er et pattedyr med en tå og hov og en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae). Hesten har spilt en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel gjennom årtusener. Nå brukes hesten mye som ridehest og i konkurranser som sprang- og dressurridning.
Hesten har utviklet seg i løpet av de siste 45 til 55 millioner årene fra en liten flertået skapning, nær Eohippus, til det store, entåede dyret av i dag. Mennesker begynte å temme hester rundt 4000 f.Kr., og deres domestisering antas å ha vært utbredt innen 3000 f.Kr. Hester i underarten caballus er tamme, selv om noen tamme bestander lever i naturen som villhester. Disse ville populasjonene er ikke ekte villhester, som er hester som aldri har blitt domestisert og historisk sett knyttet til kategorien megafauna. Det er et omfattende, spesialisert vokabular som brukes til å beskrive hesterelaterte konsepter, som dekker alt fra anatomi til livsstadier, størrelse, farger, markeringer, raser, bevegelse og oppførsel.
Hester er tilpasset til å løpe, slik at de raskt kan unnslippe rovdyr, og har en god balansefølelse og en sterk kamp-eller-flukt-respons. Knyttet til dette behovet for å flykte fra rovdyr i naturen er en uvanlig egenskap: hester er i stand til å sove både stående og liggende, med yngre hester som har en tendens til å sove betydelig mer enn voksne. Blocksdorf, Katherine ((2017): «Do You Know How Horses Sleep?», The Spruce. Arkivert fra originalen 22. januar 2018 Hunnhester, kalt hopper, har en drektighetstid på omtrent 11 måneder; en unghest, kalt et føll, kan stå og løpe like etter fødselen. De fleste tamme hester begynner å trene under en sal eller i sele mellom to og fire år. De når full voksenutvikling ved femårsalderen, og har en gjennomsnittlig levetid på mellom 25 og 30 år.«How long does a horse live», Royal Horse
Hesteraser er løselig delt inn i tre kategorier basert på generelt temperament: livlige «varmblodige» med fart og utholdenhet; «kaldblodige», som trekkhester og noen ponnier, egnet for sakte, tungt arbeid; og «halvblodshester», utviklet fra krysninger mellom varmt blod og kaldt blod, ofte med fokus på å skape raser for spesifikke rideformål, spesielt i Europa. Begrepene «varmblods-» og «kaldblods-» må ikke forveksles med jevnvarm og vekselvarm; Alle pattedyr er jevnvarme.«Pattedyr», Naturhistorisk museum, UiO Det er mer enn 300 hesteraser i verden i dag, utviklet for mange forskjellige bruksområder.
Hester og mennesker samhandler i et bredt spekter av sportskonkurranser og ikke-konkurranserelaterte fritidsaktiviteter, så vel som i arbeidsaktiviteter som politiarbeid, landbruk, underholdning og terapi.Smith, Cher: «Equine-Facilitated Psychotherapy». Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Hester ble historisk brukt i krigføring, hvorfra et bredt utvalg av ride- og kjøreteknikker utviklet seg, ved å bruke mange forskjellige stiler av utstyr og kontrollmetoder. Mange produkter er avledet fra hester, deriblant kjøtt, melk, hud, hår, bein og legemidler utvunnet fra urinen til drektige hopper.«What the Heck are Conjugated Equine Estrogens?», Dr. Laura Neville Mennesker gir tamme hester mat, vann og husly, samt oppmerksomhet fra spesialister som veterinærer og hovslagere.
Beskrivelse thumb|To unge nokotahopper i Nord-Dakota.
Hester kjennetegnes av en tønneformet, langstrakt kropp med lange, tynne ekstremiteter som ender opp i hover. Hodet er smalt og langstrakt og sitter på en lang, smal og kraftfull hals som har en karakteristisk kraftig hårkam, såkalt man, som vokser i forlengelsen av ryggkammen og ender opp som en lugg i pannen.
Hester har godt syn, men mens mennesker har tre typer tapper, som registrerer rødt, gulgrønt og blått lys. Hester kan bare se to av de synlige bølgelengdene i lysspekteret ettersom de kun har blåsensitive celler og gulsensitive celler. Dermed ser de blått, grønt og variasjoner av de to fargene, men ser ikke rødt eller røde nyanser.«Vision in the Equine», Iowa State University Extension and Outreach. Arten har store øyne som sitter på hver side av hodet, noe som gir godt vidsyn og gjør at hester lett oppdager bevegelser (en overlevelsesstrategi viktig for villhesten). Øynenes plassering medfører imidlertid at det foran hestens mule er en blindsone, og hesten kan derfor ikke se hva den spiser på nært hold, noe som er grunnen til at de iblant biter i fingrene til personer som mater dem dersom dette ikke gjøres på riktig måte.
Hester har også utmerket hørsel. De bevegelige ørene står rett opp på toppen av hodet, på hver sin side av skallen. De beveger seg etter hvor lydene kommer fra, og de er aktive i dyrets kroppsspråk. For eksempel varsler ører som er lagt flatt bakover om at hesten er aggressiv eller føler seg truet. Halen er kort, men har kraftig hårvekst som vokser ned mot hasene på bakbena. Hårveksten kalles tagl og brukes blant annet i produksjonen av fiolinbuer.
Menneskene har avlet fram hester til ulike formål, og dette har gitt betydelig variasjon i størrelse og utseende. De argentinske falabellaene har en mankehøyde på maksimalt 76 cm, mens engelske shirehester kan måle opp mot 200 cm ved manken og veie over 1000 kg. Både forbeina og bakbeina har sener som avlaster muskulaturen under hvile; hesten kan således stå uten å bli sliten og den sover gjerne i stående stilling.
Biologi Levetid og livsstadier thumb|Hester i Bianditzfjellene i Pyreneene, i Navarra i Baskerland, Spania. I bakgrunnen sees Aiakofjellene.
Avhengig av rase, håndtering og miljø, har den moderne tamhesten en forventet levetid på 25 til 30 år.Ensminger (1990), s. 46–50 Noen få dyr kan uvanlig leve til de er i 40-årene og av og til mer.Wright, B. (29. mars 1999): «The Age of a Horse», Ministry of Agriculture, Food and Rural Affairs. Government of Ontario. Arkivert fra originalen 20. januar 2010 Den eldste verifiserbare rekorden var «Old Billy», en hest fra 1800-tallet som levde til en alder av 62 år. I 2007 døde «Sugar Puff», som hadde blitt oppført i Guinness rekordbok som verdens eldste levende ponni, i en alder av 56 år.Ryder, Erin: «World's Oldest Living Pony Dies at 56», The Horse. Arkivert fra originalen 24. januar 2014
Følgende terminologi brukes til å beskrive hester i forskjellige aldre:
Føll: En hest av begge kjønn under ett år gammel. De fleste tamme føll avvennes ved fem til syv måneders alder, selv om føll kan avvennes ved fire måneder uten negative fysiske effekter.Giffin (1998), s. 431 Åring: En hest av begge kjønn som er mellom ett og to år gammel.«åring», NAOBEnsminger (1990), s. 430 Folunge (hingstføll): En hannhest under fire år.Ensminger (1990), s. 415 En vanlig terminologifeil er å kalle en hvilken som helst unghest for en «fole», når begrepet faktisk bare refererer til unge hannhester (hingstføll).Becker, Marty; Pavia, Audrey; Spadafori, Gina; Becker, Teresa (2007): Why Do Horses Sleep Standing Up?: 101 of the Most Perplexing Questions Answered About Equine Enigmas, Medical Mysteries, and Befuddling Behaviors. HCI. ISBN 978-0-7573-0608-2; s. 23. Hoppefole: En hunnhest under fire år. Ensminger (1990), s. 418 Hoppe: En hunnhest som er fire år og eldre.Ensminger (1990), s. 422 Hingst: En ikke-kastrert hannhest som er fire år og eldre. Ensminger (1990), s. 427 Vallak: En kastrert hannhest uansett alder.vallak, NAOB
Størrelse og mål
Høyden på hester måles på det høyeste punktet på manken, der halsen møter ryggen.Whitaker (2007), s. 77 Dette punktet brukes ettersom det er et stabilt punkt i anatomien, i motsetning til hodet eller nakken, som beveger seg opp og ned i forhold til hestens kropp.
Størrelsen på hestene varierer etter rase, men er også påvirket av ernæring. Lette ridehester varierer vanligvis i høyden fra 142 til 163 cm og kan veie fra 380 til 550 kilo. Bongianni (1987), oppføring 1, 68, 69 Større ridehester begynner vanligvis på omtrent 157 cm og er ofte så høye som 173 cm, og veier fra 500 til 600 kilo. Bongianni (1987), oppføring 12, 30, 31, 32, 75 Tunge hester eller trekkhester er vanligvis minst 163 cm høye og kan være så høye som 183 cm høye. De kan veie fra rundt 700 til 1000 kilo. Bongianni (1987), oppføring 86, 96, 97
Den største hesten som er registrert i historie var sannsynligvis en shire-hest ved navn «Mammoth», som ble født i 1848. Han var 219 cm høy og toppvekten hans ble estimert til 1 524 kilo.Whitaker (2007), s. 60 Rekordholderen for den minste hesten noen sinne er «Thumbelina», en fullmoden miniatyrhest som er påvirket av kortvoksthet. Hun var 43 centimeter høy og veide 26 kg.Douglas, Jeff (19. mars 2007): «World's smallest horse has tall order», The Washington Post. Associated Press. Arkivert fra originalen 15. mars 2017 «Meet the smallest horse in the world that's shorter than a greyhound», Guinness World Records.
Genetikk Hester har 64 kromosomer. «Chromosome Numbers in Different Species», Vivo.colostate.edu. 30. januar 1998. Arkivert fra originalen 11. mai 2013 Hesters genom ble sekvensert i 2007. Det inneholder 2,7 milliarder DNA-basepar, «Expanding the understanding of equine and human diseases», Cornell University College of Veterinary Medicine. 21. august 2012. Arkivert fra originalen 10. oktober 2017 som er større enn hundegenomet, men mindre enn det menneskelige genomet eller genomet til storfe.Wade, C. M; Giulotto, E; Sigurdsson, S et al. (5. november 2009): «Domestic Horse Genome Sequenced», Science. 326 (5954): 865–867. Bibcode:2009Sci...326..865W. doi:10.1126/science.1178158. PMC 3785132. PMID 19892987. Kartet er tilgjengelig for forskere. «Ensembl genome browser 71: Equus caballus – Description», Uswest.ensembl.org. Arkivert fra originalen 10. oktober 2017
Taksonomi thumb|upright=1.5|Diagram over evolusjon hos hester som viser størrelsesutvikling, biometriske endringer i kraniet og reduksjon av tær (venstre forfot)
Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som en egen art eller en underart av villhest (E. ferus). Moderne forskning med DNA har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart, slik det gjenspeiles i det vitenskapelige navnet E. f. caballus. Tamhesten står derfor ikke oppført på IUCNs rødliste over truede arter.
Hesten tilpasset seg for å overleve i områder med vidåpent terreng med sparsom vegetasjon, og overlever i et økosystem der andre store beitedyr, spesielt drøvtyggere, ikke klarer seg.Budiansky, Stephen (1997): The Nature of Horses. New York: Free Press. ISBN 0-684-82768-9. OCLC [https://search.worldcat.org/title/35723713 35723713; s. 31. Hester og andre i hestefamilien (Equidae) er hovdyr med oddetall tær (en eller tre) av ordenen hovdyr (Perissodactyla), en gruppe pattedyr som dominerer i tertiærperioden. Tidligere inneholdt denne ordenen 14 familier, men bare tre – Equidae (hesten og beslektede arter), Tapiridae (tapirer) og Rhinocerotidae (neshorn) – har overlevd til i dag.Myers, Phil: «Order Perissodactyla», Animal Diversity Web. University of Michigan. Arkivert fra originalen 22. januar 2013
thumb|left|upright=0.8|Hyracotherium, som kjennes kun fra fossiler, illustrasjon ca. 1920