Panjabi er språket i Punjab-regionene i India og Pakistan. Det er et indoeuropeisk språk i den indoariske grenen av den indoiranske underfamilien. Panjabi er et tonespråk.
Ordet «panjabi» kommer fra «panj-āb», innført av turkisk-persiske talere, og betyr på persisk «fem vann», nemlig de fem store østlige bielvene til Indus.
I Pakistan er det ikke et offisielt språk og har ingen offisiell status i utdanningen. I formelle sammenhenger, som styre, aviser og utdanning samt skriftlig generelt, pleier pakistanske panjabispråklige å bruke urdu og engelsk, som er nasjonens offisielle talemål. Dette har ført til motstand fra mange panjabispråklige som er den største språklige gruppen i Pakistan (rundt 50 % av den totale befolkningen, eller over 60% dersom vi tar med den nære panjabi-dialekten siraiki som blir snakket i og rundt den historiske byen Multan).
Panjabi er det offisielle språket i den indiske staten Punjab, og blir også snakket i nabo-områder som Haryana og Delhi.
Panjabi blir også snakket som et minoritetsspråk i flere andre land, inkludert Afghanistan, så vel som mange land der punjabier har emigrert i stort antall, f.eks. Storbritannia, USA og spesielt Canada der det er det 6. største språket med 271 220 mennesker som bruker det daglig. I Norge er panjabi morsmålet for de fleste innen den pakistansk-norske befolkningsgruppen.«Om Pakistan og pakistanerne»
Panjabi er det hellige språket til sikhene som også de hellige skriftene er skrevet i. Det er vanligvis språket i bhangra-musikken som nylig har blitt svært populært i Sør-Asia og i utlandet. Referanser
Yip, Moira: Tone, 2002. Cambridge, Cambridge University Press
Eksterne lenker