Kristningen av Norge

Kristningen av Norge startet relativt sent i forhold til resten av Europa, men tok seg kraftig opp med de kristne kongene Håkon den gode, Olav Tryggvason og første del av kristningen regnes ofte som fullført da Olav Haraldsson (Olav den hellige) fikk kristendommen inn i landets lover. Det er ikke sikkert når kristningen av Norge begynte, men det har nok vært kontakt med kristne fra folkevandringstiden og frem til vikingtiden.

Landnåmaboka forteller at noen av de første landnåmsmennene på Island som kom fra Norge omkring 870–930, var kristne. Landnåmaboka ble skrevet på 1100-tallet, og er bygd på muntlige kilder.

Arkeologiske funn Arkeologene diskuterer om samfunnene langs norskekysten har vært utsatt for kristen påvirkning allerede på 600- og 700-tallet. Da blir det vanskelig å opprettholde forskjellen mellom hedenske og kristne graver. Det er mulig at det i hovedsak var andre forhold enn religiøs tilhørighet som uttrykkes i gravskikkene. I Tyskland fortsatte gamle gravskikker lenge etter kristningen, så kristendommen kan ha øvd innflytelse i Norge lenge før de gamle gravskikkene forsvant.

I 1925Birkeli (1995), side 28 med referanse til Haakon Shetelig. konstaterte Haakon Shetelig at det rundt 600 fantes lave, uanseelige graver som han mente var påvirket av kristne gravskikker i land som vi mottok våpen og klær fra.

Fridtjov Birkeli har påvist mange steinkors i Norge han mente kunne være fra 900- og tidlig 1000-tallet.Birkeli, 1973 og 1995.. Kristine Holme Gabrielsen har studert alle Vestlandets steinkors og sett dem i forhold til landskapskontekst og plassering til gårder. Hun mente det var stormenn, bygdefolk og konger som reiste korsene.Gabrielsen, 2007.

I 1976 og 1977Birkeli (1995), side 35 med referanse til Charlotte Blindheim. slo Charlotte Blindheim fast at mellom hedenske båtgraver er det funnet en hel del kristensdomspåvirkede graver fra 800- og 900-tallet. I en grav var et relikviegjemme det eneste gravgodset. I en annen grav var det en bispestav, og i andre røkelseskar. Det er funn av en støpeform for kors. Det er funnet flere kristne kultgjenstander i Kaupanger enn i Hedeby og Birka. Funnene under utgravninger av Kaupangen i Skiringssal tilsier at det allerede på 800-tallet fantes en kristen befolkning.

Helt fravær av hedenske graver, har vært tolket som tegn på at kristendommen var blitt den helt dominerende religionen. Det viser seg at det er en god del regional forskjeller i landet: I Trøndelag er det ikke daterbare gravfunn etter år 950.Nordeide, 2011, side 65. Sæbjørg Walaker Nordeide mente at det ikke er tegn til ikke-kristen aktivitet i Trondheim, som ble utbygd fra 990-årene og senere. Hun mente at det likevel kunne ha vært hedensk kultvirksomhet på Hove i Åsen (Levanger) frem til anlegget der ble nedlagt ca. år 1000 og på Mære til kirken ble bygget der ca. 1050-1075.Nordeide, 2011, side 123. På Nordmøre og Romsdal er det kristne gravfunn fra 900-tallet på Veøy.Nordeide, 2011, side 150ff. På Sunnmøre og Nordfjord er det en klar nedgang i anntall gravfunn fra 800- til 900-tallet. Fra Sogn er det knapt noen gravfunn etter år 950.Solberg (2000), side 312ff som behandlet Sogndal, Kvitrud (1998) som behandlet Luster og Nordeide, 2011, side 64 som beskriver funn fra Vik. Hordaland har mange gravfunn fra 900- og 1000-tallet.Solberg (2000), side 312ff. Sæbjørg Walaker Nordeide angir at antall gravfunn økte fra 800- til 900-tallet. Per Hernæs hevder i 1995 at det er spor etter kristen innflytelse i graver fra yngre jernalder i Rogaland. Det dreier seg dels om graver som mangler klart hedenske fortegn (som flatmarksgraver, graver med lite eller intet gravgods), dels om graver med inventar av antatt kristen karakter (som vokslys og korssymbolikk). I Hernæs’ materiale fra Rogaland, er det flere av de gravene som har kristne indikatorer i gravskikk og gravinventar som funnene fra Refsnes i Hå og Husabø i Stavanger. Det er likevel et gravfunn fra Suldal som er med en Torshammer og mynter fra 978 og 1016.Nordeide, 2011, side 280. Malin Eriksson forsøkte i 1999 å vise at den samme kristne innflytelsen som ble funnet i Rogaland også gjorde seg gjeldende også i vikingtidsgravene fra Vest-Agder.Eriksson, 1999. I Vest-Agder forsvinner også de aller fleste ikke kristne gravene midt på 900-tallet.Eriksson, 1999 og Solborg (2000), side 312ff. I Aust-Agder er det ingen graver fra kyststrøkene som er yngre enn år 950.Nordeide, 2011, side 63. Hun angir et gravfunn etter år 950, som hun mener er et hedensk gravfunn påvirket av kristne tradisjoner I Setesdal økte antall gravfunn fra 800- til 900-tallet, og det er også gravfunn fra 1000-tallet.Nordeide, 2011, side 64. De hedenske gravene på Agder forsvinner stort sett omkring 950.Perry Rolfsen: Den siste hedning på Agder. Viking XLIV, 1981, 112–128. I Bringsvær er det likevel tre hedenske graver fra om lag år 1000, som må ha vært laget i et hovedsakelig kristent miljø.Perry Rolfsen: Den siste hedning på Agder. Viking XLIV, 1981, 112–128. Det er runesteiner fra Galteland i Evje og fra Oddernes prestegård i Kristiansand. Galtelandssteinens hovedinnskrift er tydet slik: «Arnstein reiste denne sten efter Bjor, sin sønn. Han fant døden i hæren da Knut «søkte» England», og den lille sidelinjen slik: «En er Gud». Innskriftene er datert til omkring 1020. Oddernessteinen har to innskrifter. Den eldste innskriften er fra tidlig på 900-tallet, den andre fra 1000-tallet og den er tydet slik: «Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudsøn - på sin odel(sgård)».Perry Rolfsen: Den siste hedning på Agder. Viking XLIV, 1981, 126. I Hallingdal i Buskerud er det bare noen få gravfunn etter år 1000.Nordeide, 2011, side 63. I Østfold og Vestfold er det en kraftig reduksjon i gravfunn fra midten av 900-tallet. I Østfold er det bare funnet fire graver yngre enn år 950. I Vestfold økte likevel antall graver på slutten av 900-tallet. I Oslo har en kristne graver fra perioden 980–1030. I Akershus, Oppland og Hedmark er det ikke norrøne graver som kan dateres bedre enn at de er fra vikingtiden (800–1050). Det er ingen tegn til kristen påvirkning på gravene.Solberg (2000), side 233ff. Det er en grav i Ullensaker som kan være yngre, men det er svært usikkert. Det er også to graver som kan ha kristen påvirkning i Ullensaker, men det er også usikkert.

Reiste steiner thumb|Kulisteinen i utstillingen i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Om de reiste steinene skriver Fridtjov BirkeliBirkeli, 1995, side 46 at selv om de ikke alltid har et religiøst innhold, har en tatt opp en romersk-kristen skikk. Han mente at reiste steiner var tegn på påvirkning av kristne gravskikker på De britiske øyer. Danske steiner har også hatt hedensk innhold. James KnirkKnirk, 1996, side 46 skriver derimot at reising av bautasteiner hadde tradisjon i Norge tilbake til 300- og 400-tallet. Det er bevart om lag 50 bautasteinene i Norge. Birkeli tar alle slike steiner til inntekt for kristen påvirkning, mens James Knirk mente at de norske steinene var i en tidligere hedensk tradisjon.

De reiste steinene er en vanskelig kildegruppe da de er vanskelige å datere. De steinene som Birkeli daterer til 900-tallet er: Fridtjov BirkeliBirkeli, 1995, side 47 skriver om en runestein som ble funnet i fundamentet til Mariakirken i Stavanger at den «kan» være fra 900-tallet. Sophus Bugge med flereBugge med flere, 1954 skriver derimot at den trolig fra første halvdel av 1000-tallet. Fridtjov BirkeliBirkeli, 1995, side 48 skriver at Kulisteinen på Kuløy i Edøy sokn på Nordmøre kan være fra 900-tallet. Han viser til Aslak Liestøl som har datert den til begynnelsen av 1000-tallet, men senere har uttalt at det ikke er noe i veien for at den kan være fra 900-tallet. James KnirkKnirk, 1996, side 52–53 skriver at en har gjort en årringsanalyse av trevirke til en bro like ved og kommet til at trestammen er felt i 1034. Han argumenter da for at det er sammenheng mellom steinen og broa, og at steinen er fra ca. 1034. Fridtjov BirkeliBirkeli, 1995, side 50 viser til Galteland-steinen i Evje i Setesdalen som dateres til 1016–1020. Det er så en tekst som viser at far og sønn hadde kristen tro, og Birkeli tolker det som at faren må ha vært kristen på 900-tallet. James KnirkKnirk, 1996, side 48–49 kommer også til at steinen er laget like etter 1015. Han mente at Birkelis knytning av steinen til 900-tallet er likevel bare en mulighet.

Så selv om Fridtjov Birkeli mente at noen av de reiste steinene er fra 900-tallet, så er det klart mulig å tolke det annerledes. Den eldste, daterbare steinene er fra omkring 1015–1020.

Kirker Før kirker ble bygget må det ha vært kristne i et visst omfang der kirken ble bygget. De første kirkene ble bygget i tre. Etterhvert ble det også bygget kirker i stein. Siden det var dyrere å bygge steinkirker enn trekirker, ble de fleste steinkirkene bygd i byene eller i de rikeste jordbruksbygdene, mens det ellers i landet var flest trekirker. De første kirkene ble oppført i romansk stil, senere i gotisk stil. I løpet av middelalderen ble det oppført rundt 300 steinkirker og trekirker i Norge.Norgeshistorie.no, Ragnhild Marthine Bø, «De første kirkene i Norge». Hentet 7. des. 2017.

Ved arkeologiske undersøkelser på Veøy i Romsdalen har arkeologen Brit Solli påvist to kirkegårder fra sen vikingtid. Den eldste ser ut til å ha vært anlagt en gang i første halvdel av 900-årene, den andre nærmere år 1000. Det har trolig vært en samtidig kirke eller kapell på stedet. Sæbjørg Walaker Nordeide mente det kunne ha vært et klostersamfunn med folk fra De britiske øyer på Veøy.Nordeide, 2011, side 153f.

I Kvinesdal i Vest-Agder dokumenterte en arkeologisk undersøkelse i 2000 at en kirke var blitt bygget på det stedet der den nåværende sognekirken i dalen står, så tidlig som omkring 980–1020. Det som tolkes som en kristen gravplass på stedet, ser ut til å ha vært tatt i bruk allerede tidlig i 900-årene.

Under koret av Stavanger domkirke ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999. Senere har Paula Utigard SandvikSandvik, 2006. gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i krypten i 1867Avisa Stavangeren 17.4.1867. ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere.

Utgravningen ved Clemenskirken i Oslo i 1970–1971 viste gamle graver. Kirkegårdsområdet ble ifølge C14-dateringene fra 1972, tidfestet til 980–1030. Nå mener en at skjelettmaterialet er yngre og i hovedsak kan dateres til første halvdel av 1000-tallet. I de øverste lagene var skjelettene orientert som den senere stenkirken. I de underste lagene var gravene lagt med 30° avvik, men parallelt med den nordre kirkegårdsmuren. Mellom de to eldste fasene var det oppfylling av sand. og Guhnfeldt, 2007.

C-14-dateringer fra Urnes stavkirke er gjort av tre prøver tatt i 1974.STEINAR GULLIKSEN, REIDAR NYDAL og FRED SKOGSETH: TRONDHEIM NATURAL RADIOCARBON MEASUREMENTS VIII, RADIOCARBON, VOL. 20, No. 1, 1978, side 105–133. Prøvene ga alderen til år 995 pluss minus 75 år, år 850 pluss minus 150 år og år 965 pluss minus 75 år. Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er ikke opplyst hvor i kirken prøvene er tatt fra.

Clemenskirken i Trondheim heter det seg at ble bygd på initiativ av Olav den hellige i 1016. Etter hans død i 1030, ble hans helgenskrin satt ned i denne kirken, og her ble også sønnen Magnus Olavsson gravlagt.