Hawarøyene er en øygruppe i Persiabukten mellom Qatar og Bahrain ved østlige siden av Den arabiske halvøy. Øygruppe består av øde øyer hvor alle unntatt én eies av Bahrain, mens den sørlige, lille og ubebodde øya Jinan (arabisk: جزيرة جينان; Jazirat Jinan) administreres av Qatar som en del av dens Al-Shahaniya kommune.

Både Bahrain og Qatar gjorde krav på øygruppa, og Den internasjonale domstolen i Haag avgjorde i 1999 at store deler av øygruppa tilhørte Bahrain. Bahrain gjorde også krav på deler av fastlandet til Qatar, men fikk ikke medhold i saken. Basert på en tidligere avtale da både Qatar og Bahrain var under britisk okkupasjon, ble øya Jinan ansett som atskilt fra Hawarøyene og derfor vurdert separat av retten. «Case concerning Maritime Delimitation and Territorial Questions between Qatar and Bahrain» (PDF). ICJ. 16. mars 2001; s. 54. Arkivert fra originalen (PDF) 5. juni 2011. Øya ble således tildelt Qatar. «Bahrain» (PDF), Ramsar Convention; s. 12.

Beskrivelse thumb|left|Bahrain og de sørlige Hawarøyene i rødt. Øyene var tidligere en av bosetningene til den bahrainske grenen av Dawasir-folket som slo seg ned der tidlig på 1800-tallet.Fromherz, Allen; Alonso, Javier Guirado (28. februar 2020): «The Ties that Bind: Tribes and Borders in the Gulf», Georgetown Journal of International Affairs Øyene ble først kartlagt i 1820, da de ble kalt Vokterøyene, og to landsbyer ble registrert. «Nomination file: The Hawar Archipelago», Government of Bahrain. 11. juni 2002. Arkivert fra originalen 25. juli 2016. De er nå ubebodde, bortsett fra en politigarnison og et hotell på hovedøya. Tilgangen til alle unntatt selve Hawar-øya er sterkt begrenset. Lokale fiskere har lov til å fiske i tilstøtende farvann, og det er noe fritidsfiske og turisme på og rundt øyene.«Bahrain» (PDF), Ramsar Convention; s. 11. Ferskvann har alltid vært mangelvare. Historisk sett ble det oppnådd ved overflateinnsamling, og selv i dag, med avsaltingsanlegget, må ytterligere forsyninger bringes inn.

Geografi Til tross for nærheten til Qatar (de er bare omtrent 1 nautisk mil (1,9 km) fra det qatarske fastlandet, mens de er omtrent 10 nautiske mil (19 km) fra hovedøyene i Bahrain),Charney, Jonathan I.; Alexander, Lewis M.; Smith, Dr. Robert W.; Law, American Society of International (2002): International Maritime Boundaries : vol. IV. Martinus Nijhoff Publishers. ISBN 978-9041119544; s. 2844. tilhører de fleste øyene Bahrain, etter å ha vært en del av en tvist mellom Bahrain og Qatar som ble løst i 2001. Øyene var tidligere sammenfallende med distriktet eller Minṭaqat Juzur Ḥawār (مِنْطَقَة جُزُر حَوَار) og administreres nå som en del av Sørlige guvernement i Bahrain. Øyenes landareal er omtrent 52 km2. «IUCN Evaluation of Nominations of Natural and Mixed Properties to the World Heritage List», Hawar-Islands.com. 2004. Arkivert fra originalen 25. juli 2016.

Selv om det er 36 øyer i gruppen,«Hawar Islands Protected Area: Management Plan» (PDF), Adias-uae.com januar 2003. er mange av de mindre øyene lite mer enn opphopninger av sand- eller singel på områder med eksponert berggrunn formet av de pågående sedimentasjons- og akkresjonsprosessene. Da øyene første gang ble kartlagt var det 8 eller 9 som ble beskrevet som øyer i sin rette forstand. Case concerning «Maritime Delimitation and Territorial Questions between Qatar and Bahrain» (PDF), ICJ. 13. juni 2000; s. 12. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Hawarøyene har ofte blitt beskrevet som en øygruppe på 16 øyer. Janan-øya, sør for Hawar-øya, den største øya i øygruppen, regnes ikke juridisk som en del av gruppen, men eies av Qatar.

Flora og fauna thumb|Sokotraskarv thumb|Feriestedet Hawar Islands Resort Det finnes små flokker av arabiske oryxer (Oryx leucoryx) og sandgaseller (Gazella marica) på Hawar-øya, og havene rundt huser havskilpadder og en stor bestand av dugonger (en art sjøkyr). «Bahrain» (PDF), Ramsar Convention; s. 12.

Øyene er hjem til mange fuglearter. Øygruppen har blitt utpekt som et Viktig fugleområde av BirdLife International fordi den støtter betydelige bestander av strandhegrer, sokotraskarver (med rundt 200 000–300 000 voksne registrert i 1992, noe som gjør den til den største kjente hekkekonsentrasjonen i verden), saundersterner og hvitkinneterner, og sotfalk. Andre hekkefugler er blant annet rovterner og tøyleterner, og fiskeørn. Overvintrende fugler omfatter toppdykkere og rosenflamingoer. «Hawar Islands», BirdLife Data Zone. BirdLife International. 2024.

Bevaring av miljøet

Øyene ble oppført som et Ramsar-område i 1997. «Hawar Islands Protected Area: Management Plan» (PDF). januar 2003. I 2002 søkte den bahrainske regjeringen om å få øyene anerkjent som et område innenfor Verdensarven på grunn av deres unike miljø og habitat for truede arter, søknaden nådde til sist ikke opp.

Administrasjon Øyene var tidligere sammenfallende med regionen eller Minṭaqat av Juzur Ḥawār (مِنْطَقَة جُزُر حَوَار) og administreres nå som en del av Sørlige guvernement i Bahrain.

Den enslige øya Jinan administreres som en del av Al-Shahaniya kommune i Qatar.

Tilgang Øyene er forbundet med hverandre via en 25 km lang fergetur fra Manama, og det er rapportert at de har potensial til å bli utviklet som et reisemål for strandturisme. Oxford Business Group - The Report, 2015. Oxford Business Group. 2015. ISBN 9781910068229; s. 166.

Fotnoter

Referanser

Eksterne lenker

Bahrain Desert Birds, BBC Planet Earth. Taken from "Shallow Seas" (2006).

Kategori:Bahrains geografi Kategori:Qatars geografi Kategori:Øyer i Persiabukten Kategori:Øyer i Asia