Pave Frans (født Jorge Mario Bergoglio; 1936–2025) var overhode for Den katolske kirke fra 13. mars 2013 til sin død 21. april 2025. Han var den 266. paven i rekken. Han ble etterfulgt av pave Leo XIV den 8. mai 2025.

Ved valg til pave tok han navnet Frans (italiensk: Francesco),Pavens navn er bare Frans, uten romertall. Romertall tas i bruk når det eventuelt kommer en ny pave med samme navn siden. Det er lang tradisjon for å oversette pavenavn, ikke bare til norsk av nordmenn, men til mange språk av katolikkene selv, da paven er leder av en verdenskirke og er slik pave for alle katolikker, uavhengig av nasjon og språk. Pave Frans' offisielle navn bare på Twitter er: Francis (engelsk), Franciscus (latin), Franziskus (tysk), Francisco (spansk, portugisisk), Franciszek (polsk), Francesco (italiensk), François (fransk) og فرنسيس (arabisk). som han valgte til ære for Frans av Assisi.Fakta om pave Frans: «den nye paven tok seg navnet Frans til ære for St. Frans av Assisi fordi han elsket de fattige», katolsk.no 14. mars 2013, besøkt 14. mars 2013 Han var tidligere erkebiskop av Buenos Aires og primas for Den katolske kirke i Argentina. Frans ble den første paven fra Amerika og den første jesuitten som ble valgt til pave.«Jorge Mario Bergoglio: First Latin American, first Jesuit and first Pope Francis to lead the world's Catholics», The Independent 13. mars 2013, besøkt 19. mars 2013 Han var også den første paven fra et land utenfor Europa siden Gregor III (pave 731–741), som var født i Syria under Umajjad-kalifatet.

Etter pavevalget opplevde Den katolske kirke økt oppslutning.«Frans-effekten»: Tusener vender tilbake til Kirken, ifølge undersøkelse, katolsk.no, 13. november 2013, besøkt 17 november 2013 Frans ble av Time kåret til «årets person» i 2013Pope Francis, The People’s Pope, time.com, 11. desember 2013 og tildelt Karlsprisen i 2015.Begründung des Direktoriums der Gesellschaft für die Verleihung des Internationalen Karlspreises zu Aachen an Seine Heiligkeit Papst Franziskus, Karlsprisens nettsted. Lest 23. desember 2015.

Bakgrunn thumb|Klassebilde fra skoleåret 1948/49 fra den salesiske skolen i Buenos Aires. Bergoglio er nummer fire fra venstre på andre rad med elever. Jorge Mario Bergoglio ble født den 17. desember 1936 i Buenos Aires i Argentina, som sønn av italienske innvandrere. Faren Mario José Bergoglio var født i Portacomaro i provinsen Asti i Piemonte i Nord-Italia og innvandret til Argentina i 1929, mens moren Regina María Sivori hadde foreldre som også hadde innvandret fra Piemonte.Peter Bjerke: Hvem er vår nye pave, St. Olav – katolsk kirkeblad, nr 3 – 2013, side 6–7

Han var den eldste av fem søsken. Faren arbeidet med regnskap ved jernbanen, og familien var ikke særlig velstående, men hadde midler til det nødvendigste og båndene til Italia ble pleiet. Under hele oppveksten minnet faren familien om at grunnen til at han flyttet fra Italia var fascismens framvekst i hjemlandet.

Fra sjette klasse gikk han på den salesiske skolen Wilfrid Barón de los Santos Ángeles i Ramos Mejía i Buenos Aires. Han var fra barndommen av tilhenger av fotballaget Club Atlético San Lorenzo de Almagro hvor han hadde sesongkort.

21 år gammel fikk han en infeksjon som medførte at den øverste delen av den høyre lungen måtte fjernes. I sin ungdomstid hadde han ulike småjobber, blant annet som utkaster på en bar i Buenos Aires, gulvvasker og laboratorieassistent.Yes, The Pope Used To Be a Bouncer Time, 3. desember 2013

Utdannelse Etter å ha begynt studier for å bli kjemitekniker fikk Bergoglio et prestekall,La Nación newspaper: Jorge Bergoglio, a career Jesuit priest, 13. mars 2013 Artikkelen oppgir følgende opplysninger: Han gikk ut av teknisk videregående utdannelse fra skolen E.N.E.T Nº 27 «Hipólito Yrigoyen» som kjemitekniker, og startet med religiøse studier i en alder av 21, etter å ha bestemt seg for å bli prest. og begynte å studere ved presteseminaret i Villa Devoto. Den 11. mars 1958 sluttet han seg til jesuittordenen. Han studerte humaniora i Chile, og tok deretter lisensiatgraden i filosofi i Argentina. Etter studiene underviste han ved flere universiteter frem til 1967, da han begynte på teologistudiet. 13. desember 1969 ble han presteviet, og 22. april 1973 avla han sine evige ordensløfter. Han virket så som novisemester i ordenen, og som professor ved det teologiske fakultet i San Miguel. I juli 1973 ble han provinsial for jesuittenes argentinske provins, et verv han satt i til 1979. Fra 1980 til 1986 var han direktør for Colegio Máximo de San Miguel, og for fakultetene for filosofi og teologi der.

Sommeren 1985 var han på tyskkurs ved Goethe-Institut i Boppard – en blant flere hundre kuradeltakere på et tomåneders tyskkurs. En av lærerne der mintes i ettertid at Jorge Mario Bergoglio allerede «kunne tysk svært godt».Rhein-Zeitung, 21. mars 2013: 1986 i dro han til den jesuittledede Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main for å ta doktorgrad. Pater Michael Sievernich S.J. skulle være hans veileder. Hans avhandling om Romano Guardinis filosofiske hovedverk Der Gegensatz ble han ikke ferdig med. Han var med på nok et tyskkurs ved Goethe-Institut fra august til oktober 1986 i Rothenburg ob der Tauber.Tauber-Zeitung, 10. april 2013:

Forhold til de argentinske myndighetene

Den skitne krigen Umiddelbart etter at Bergoglio ble valgt til pave, kom det påstander fra journalisten Horacio Verbitsky om at Bergoglio hadde vært ansvarlig for arrestasjonen av de to jesuittprestene Orlando Yorio og Francisco Jalics i mai 1976 under den skitne krigen. De to ble også torturert av det daværende militærdiktaturet, og funnet fem måneder senere, neddopet og halvnakne. Bergoglio var på dette tidspunktet leder for jesuittene i Argentina. Yorio døde i 2000, men Jalics lever i et kloster i Tyskland, og hevder at det er en misforståelse å anta at arrestasjonen av dem skjedde på initiativ fra Bergoglio. Han hadde umiddelbart i forkant av arrestasjonen advart de to mot myndighetenes raid i slummen hvor de virket, da det også var militante grupper i dette området. Til tross for Berggoglios advarsler fortsatte imidlertid de to jesuittene arbeidet i området, og ble etter noen dager arrestert. Den korte avstanden mellom Bergoglios advarsel og den følgende arrestasjonen har ledet til den misforståelse om at det var en sammenheng mellom disse. Lenge senere kom det fram at de hadde blitt navngitt av en tidligere legmann under tortur,Erklärung von Pater Franz Jalics SJ , jesuittenes tyske provins nettsider, 15. mars 2013, besøkt 10. juli 2013 og Jalics presiserte at de ikke var angitt av Bergoglio.Pope Francis did not denounce me to Argentinian junta, says priest, The Guardian 21. mars 2013, besøkt 10. juli 2013

Bergoglio hadde samtidig sørget for at den presten som vanligvis leste messe for juntaleder Jorge Rafael Videla sykmeldte seg, slik at Bergoglio selv kunne lese denne messen, og slik få anledning til å tale direkte til Videla for å få løslatt prestene. Ved at disses sak ble tatt opp direkte med juntalederen, fikk saken oppmerksomhet på høyeste hold, noe som kan ha reddet deres liv ved at belastningen ved å ta livet av dem ble unødvendig stor. Bergoglio fikk også støtte fra frigjøringsteologen Leonardo Boff og vinneren av Nobels fredspris i 1980, Adolfo Pérez Esquivel.'Bergoglio had no links with the dictatorship,’ Peace Nobel Prize winner , Buenos Aires Herald 14. mars 2013, besøkt 10. juli 2013 Den argentinske dommeren Alicia Oliveira bekreftet videre at Bergoglio ofte skjulte folk under militærdiktaturet,Alicia Oliveira: «Garré sabe todo lo que hizo Bergoglio» , perfil.com, 15. mars 2013, besøkt 10. juli 2013 blant annet har Gonzalo Mosca«Yo pensaba si el padre éste era consciente de lo que se estaba jugando», lanacion.com 23. mars 2013, besøkt 10. juli 2013 og José CaraviasUn cura español dice que el Papa evitó que lo mataran durante la dictadura argentina El País 24. mars 2013, besøkt 10. juli 2013 fortalt om assistansen de fikk fra ham.

Senere kom det fram at han som provinsial for den argentinske jesuittprovinsen drev et nettverk som skjulte dissidenter under den skitne krigen.Bergoglio og "Den skitne krigen" – del to, Andreas Dingstad, 13. september 2013New book: Pope ran clandestine network to save suspected dissidents Catholic News Service, 11. september 2013

Forholdet til de la Rua

Forholdet til ekteparet Kirchner

Biskop Pave Johannes Paul II utnevnte Bergoglio til titulærbiskop av Auca og hjelpebiskop i Buenos Aires den 20. mai 1992. Erkebiskopen av Buenos Aires, Antonio Quarracino, bispeviet ham 27. juni samme år. 3. juni 1997 ble han koadjutor-erkebiskop, og 28. februar 1998 overtok han som erkebiskop.

Kardinal

Den 21. februar 2001 ble Bergoglio utnevnt til kardinal av Johannes Paul II. Han var kardinalprest av kirken San Roberto Bellarmino. Kongregasjoner og råd han var medlem av inkluderer: Kongregasjonen for kleresiet Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen Kongregasjonen for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv Det pavelige råd for familien (i presidentkomiteen)

Jorge Mario Bergoglio hadde også en rekke sentrale verv i kirken i Argentina. Han gjorde seg bemerket ved å tale de fattiges sak, og han var meget populær blant unge prester i Argentina og i store deler av befolkningen.

Da Bergoglio var under 80 år gammel ved pave Johannes Paul IIs død, deltok han under konklavet i 2005 som én av de 115 kardinaler med stemmerett. Han ble etter dette pavevalget regnet for å være en mulig pavekandidat.

Det er på grunn av den strenge taushetsplikten ikke mulig å si med sikkerhet hvor mange som den gang stemte for Bergoglio. Den 23. september 2005 skrev det italienske tidsskriftet Limes at Bergoglio ved hver av de fire avstemningene kom på annenplass i antall stemmer etter kardinal Ratzinger, Benedikt XVI. Ved første avstemning skal han ha fått ti stemmer og ved tredje avstemning skal stemmetallet for ham ha vært 40. Ifølge tidsskriftet skal Bergoglio da ha bedt sine tilhengere om ikke mer å stemme på ham. Ved den fjerde og avgjørende avstemning var det angivelig 26. Kilde for opplysningene var en angivelig dagbok fra en ikke-identifisert kardinal.

Pave mini|Den nye pave Frans presenterer seg for folkemengden på Petersplassen umiddelbart etter valget, ikledd en prestekjole og det samme brystkorset av jern han brukte som erkebiskop.

Pavevalget 2013

Konklavet i 2013 fant sted fra 12. til 13. mars 2013 for å velge ny pave etter at Benedikt XVI den 28. februar samme år abdiserte som følge av høy alder og svekket helse.«Pave Benedikt XVI abdiserer 28. februar» katolsk.no, 11. februar 2013 I alt 115 kardinaler deltok i konklavet hvor Bergoglio ble valgt til pave i den femte avstemningen. Han hadde allerede i den første avstemningen under konklavets første dag fått overraskende stor støtte.

Den hvite røyken steg fra pipen kl 19.06 og gjorde det slik kjent at det var valgt en ny pave. Umiddelbart etter ble Vatikanradioens nettside endret til å forkynne Habemus Papam (latin: «Vi har en pave»). Den eldste kardinaldiakonen Jean-Louis Tauran trådte fram på den sentrale balkongen i Peterskirken og foretok den formelle annonseringen av pavevalget, hvem som var valgt, og hvilket navn han tok. Pave Frans trådte deretter fram og ba om folkets forbønn før han velsignet verden, og konklavet ble deretter formelt avsluttet.

Navnevalg