Ulrich von Brockdorff-Rantzau (1869–1928) var en tysk greve, diplomat og politiker (partiløs). Han var statssekretær, senere minister, og dermed leder av utenriksdepartementet fra 1918 til 1919. Han var i 1919 leder av den tyske delegasjonen til fredskonferansen i Paris. Han nektet til sist å underskrive det siste utkastet til fredstraktat, som han karakteriserte som «diktat». Dette førte til regjeringen Scheidemanns avgang.
Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av den prøyssiske embetsmannen Hermann Graf zu («greve til») Rantzau (1840–72) og Juliane von Brockdorff. Begge foreldrene kom fra fra gammel schleswig-holsteinsk adel. Slekten Rantzau kan spores tilbake til 1100-tallet. Den bereiste Johan Rantzau var stattholder i Danmark og til stede ved Martin Luthers opptreden i riksdagen i Worms. Johans sønn, stattholderen Henrik Rantzau, assisterte tre danske konger og forvaltet flere hertugdømmer, blant andre Schleswig-Holstein, Wellingsbüttel og Wandsbek. Han eide 6 300 bøker og var kunstsamler og forfatter.Daniel Rantzau kjempet for Danmark mot svenskene og hylles av nasjonaldikteren Oehlenschläger. Portrettet av den franske marskalk Josias Rantzau<ref>[https://www.amazon.com/Josias-Rantzau-Livsbillede-Syttende-Aarhundrede/dp/1245975773 Marie Henckel: Josias Rantzau: Et Livsbillede Fra Det Syttende Aarhundrede; amazon.com]</ref> fantes i Versailles, der fredsforhandlingene fant sted. thumb|left|Familiegravstedet for Brockdorff-Rantzau på godset Annettenhöh. Hans grandonkel på morssiden, Ludwig Ulrich Hans baron von Brockdorff (1806–75), en dansk sendemann i Berlin, Madrid og Lisboa, og hans hustru Cäcilie, hvis eneste barn døde i 1866, adopterte i 1873 fire år gamle Ulrich, som fikk dobbeltnavnet «Brockdorff-Rantzau». Fra adoptivforeldrene arvet han landgodset Annettenhöh («Annettes høyde») ved Schleswig.
Studier Rantzau studerte jus i Neuchâtel og Freiburg im Breisgau, og ble dr. jur. i 1891.
Diplomatisk og politisk karriere Mellom 1891 og 1893 tjenestegjorde han i den prøyssiske hæren, og ble dimittert som sekondløytnant etter å ha blitt skadet. Han trådte deretter inn i utenrikstjenesten. Fra 1897 til 1901 var han sekretær ved ambassaden i St. Petersburg. I 1901 ble han forflyttet til Wien. Mellom 1909 og 1912 var han tilknyttet generalkonsulatet i Budapest. I 1912 ble han gesandt til Danmark.
Som tysk sendemann i København støttet han bolsjevikenes maktovertagelse i Russland, i håp om å styrke Tysklands stilling i første verdenskrig.Volker Wagener: How Germany got the Russian revolution off the ground, 11. juli 2017 Han skrev til den tyske utenriksminister: «Om det i tide lykkes oss å gjennomføre en revolusjon i Russland, er vi sikre på militær seier og på prøyssisk-tysk verdensherredømme.» Men så kom det opplysninger om at en russisk revolusjon ikke ville bety at sosialdemokrater tok makten, men derimot de liberale som ville fortsette krigen. Tyskland kom dermed i klemme. Én fløy håpet at tsaren ville inngå en fredsavtale; den andre som Brockdorff-Rantzau tilhørte, holdt fast på planen om å utløse en revolusjon for å destabilisere Russland. De siste gikk seirende ut, og betalte det det kostet å sende Lenin gjennom Tyskland i spesialtog hjem til Russland, med Winston Churchills ord: «Og nå ville de sende det det mest skitne og det grusomste av alle våpen mot Russland...Lenin i en forseglet jernbanevogn som en pestbasill fra Sveits inn i Russland».Georg Reinhold Mac: Kamerat Lenin (s. 125-26), Cammermeyers forlag, 1967
Fra 1918 var Brockdorff-Rantzau statssekretær og leder av utenriksdepartementet, og fra februar 1919 til juni samme år, med tittelen utenriksminister i Philipp Scheidemanns regjering. Han ledet den tyske delegasjonen under fredsforhandlingene i Paris, som til slutt resulterte i Versaillestraktaten. De alliertes motforslag 20. juni 1919 betegnet han som et «diktat», og nektet å underskrive. Hele regjeringen Scheidemann gikk deretter av.
I september 1922 ble von Brockdorff-Rantzau utnevnt til tysk sendemann i Moskva og deltok deretter i de forhandlinger som i oktober 1925 førte til den tysk-russiske handelsavtale og i april 1926 til den tysk-russiske vennskapsavtale.
I 1920 utgav Brockdorff-Rantzau under tittelen Dokumente'',Dokumente, 1920, arkivert på ''Internet Archive en samling av sine programuttalelser fra sin tid som utenriksminister.
Referanser
Kategori:Tyske ambassadører Kategori:Ambassadører til Danmark Kategori:Ambassadører til Sovjetunionen Kategori:Tyske politikere Kategori:Tyske utenriksministre Kategori:Personer fra Schleswig Kategori:Slekten Rantzau Kategori:Slekten Brockdorff