Håkon Magnusson Toresfostre (1068–1095) ble utropt til samkonge i 1093 og styrte over Trøndelag og Oppland. Håkon var sønn av Magnus II Haraldson, som var konge fra 1066 til 1069.
Håkons styre Håkon ble antakelig i sine yngre år oppfostret av den svenske høvdingen Håkan Røde, men etter hans død tok Tore på Steig over som fosterfar. I 1093 døde kongen Olav Kyrre og i Viken ble Magnus Berrføtt tatt til konge. Håkon dro sammen med Tore og ble utropt konge ved Øretinget.
Håkon var blitt populær av et tidligere tokt til Bjarmeland og når han tok til tronen senket han også skattene på flere punkter. Av begge disse grunnene mislikte hans fetteren Magnus ham. Magnus hadde ambisjon om å styre hele riket og reiste derfor opp til Nidaros etter å ha brukt sitt første år ved makten på å plyndre i Danmark.
Magnus tok seg til rette til kongsgården i Nidaros etter at Håkon hadde reist til Oppland. Håkon fikk vite om dette, reiste over Dovre og flyttet inn i en gård ovenfor Klemenskirken. Magnus holdt i lang tid syv langskip rustet på åpent vann utenfor kongsgården, noe som hadde fryktet Håkon, men plutselig på våren i 1095 dro Magnus av sted i skjul med skipene sine ut til et nes utenfor Trondheim. Der tente han store ilder på landet, noe som fikk Håkon til å frykte for et angrep. Han samlet så alle sine folk og flere byfolk og fikk dermed Magnus til å dra av gårde til området som utgjorde Gulatinget.
Håkon tok sine folk og vende seg mot Viken. Da han var kommet ned til Dovrefjell tok han til å jakte rype, men oppe på fjellet ble han plutselig syk og døde. To uker senere ble liket hans bragt tilbake til Nidaros og det skal ha vært stor sørgmodighet over det som var hendt.
Fotnoter
Referanser
Kategori:Norske monarker Kategori:Nordmenn fra norrøn tid Kategori:Nordmenn fra middelalderen Kategori:Nordmenn på 1000-tallet