thumb|300px|Kart som viser plasseringen av Georgia, Russland, Sør-Ossetia og Abkhasia i forhold til hverandre. Internasjonale reaksjoner på krigen i Sør-Ossetia 2008 omfattet mange nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og andre ikke-statlige aktører. Konflikten begynte i Sør-Ossetia i august 2008, og spredte seg til andre regioner i Georgia. Krigen utløste humanitære tragedier og svekket Georgias og Russlands finansmarkeder.

Georgia og Russland anklaget hverandre som ansvarlige for konflikten. De fleste land appellerte til fred, og ba Russland om å respektere Georgias territoriale integritet.

Georgia thumb|Demonstrasjon mot den russiske invasjonen utenfor den russiske ambassade i Tbilisi 8. august 2008 Georgias president Mikheil Saakasjvili anklaget Russland for å ha «startet et brutalt angrep på sivilbefolkningen i landet» og sa at «det som skjer nå er en krigsforbrytelse. Det er et brutalt angrep fra Russlands side. Nesten 100 prosent av dødsfallene er sivilister».

Georgias president Mikheil Saakashvili uttalte at «Akkurat nå angriper russerne Gori. Vi får rapporter om at store overtramp på menneskerettighetene. Verden synes å snakke om fred, våpenhvile og avtaler. Mens de største grusomheter blir begått i landet mitt her og nå. Russerne respekterer ikke våpenhvilen når de inntar våre byer. Det foregår også skyting». Saakashvili sammenlignet det russiske angrepet med «etnisk rensning under annen verdenskrig».

17. august 2008 var det flere demonstrasjoner i europeiske byer som London, Stockholm og Brussel til støtte for Georgias sak.

Russland Den 8. august ga det russiske forsvarsdepartementet Georgia skylden for konfliktens eskalering: «Disse folkene (georgierne) og deres tilhengere vil få skylden for at det spilles blod i Sør-Ossetia. Vi vil ikke tillate at våre fredssoldater og russiske borgere blir rammet».

President Medvedev uttalte tidlig at dette var «en operasjon for å skape fred», og sa 9. august at «vi er beredt til å gjøre det som må til for å forsvare våre borgere og gjenopprette situasjonen, men vi har ikke noe ønske om noen krig» og «vi skal tvinge dem til fred».

Statsminister Vladimir Putin uttalte at «etter min mening er det allerede elementer av folkemord mot det ossetiske folk» og ville ha undersøkelser om det var utført slike handlinger i utbryterrepublikken.

Den europeiske union

Den 9. august 2008 kunngjorde Nicolas Sarkozy, EUs president dette halvåret, sammen med USAs president George W. Bush at EU og USA vil sende en felles delegasjon til Georgia for å prøve å forhandle våpenhvile.

USA thumb|200px|Den russiske invasjonen ble fordømt av USAs president George W. Bush Etter møtet i FNs sikkerhetsråd den 8. august, 4:00 GMT, sa assisterende statssekretær Daniel Fried at sør-ossetierne var voldens provokatører: «Vi har på det sterkeste bedt russerne om å be sine sørossetiske venner om å trekke seg tilbake og vise måtehold. Og vi tror at russerne ... prøver å gjøre nettopp dette». Talsmann for Det hvite hus, Gordon Johndroe, sa den 8. august at «alle sider bør få istand en øyeblikkelig stans i volden og engasjere seg i direkte samtaler for å løse denne saken på en fredelig måte»

Utenriksminister Condoleezza Rice sa senere at «vi ber Russland om å stanse angrepene på Georgia med luftvern og missiler, respektere Georgias regionale integritet, og trekke tilbake deres bakkestyrker fra georgisk jord.» Den 9. august ble den russiske invasjonen fordømt av president George W. Bush, som ba russerne om å respektere Georgias grenser. President Bush fulgte opp dette dagen etter: «Russland risikerer å skade forholdet til USA dersom de fortsetter angrepet på Georgia». Til reportere i Beijing sa Bush at «angrepene skjer i regioner av Georgia som er langt fra konfliktsonen Sør-Ossetia. De markerer en farlig opptrapping av krisen».

Europeiske stater Norge - Den 9. august 2008 erklærte statsminister Jens Stoltenberg at «Norge anerkjenner Georgias suverenitet». Han uttrykte sin urolighet for de sivile tapene, og sa at «det er viktig at alle parter viser tilbakeholdenhet og stanser kamphandlingene». Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa at det ikke hadde vært «så alvorlig i Europa siden Balkankrigen på 1990-tallet». TV2 Nyhetskanalen - 9. august 2008 Sverige - Utenriksminister Carl Bildt sa at «måten situasjonen i Sør-Ossetia har forverret seg på, er grunn til alvorlig bekymring. Det er svært viktig at alle de involverte viser måtehold og gjør sitt for å få istand en politisk løsning ... Jeg er spesielt bekymret for konfliktens innvirkning på sivile. Georgia og Russland er farlig nær krig, og det er stor risiko for at denne sprer seg til andre deler av Kaukasus.» Han mente at krisen skyldes «provokasjoner fra sør-ossetisk side» og at georgiske styrker prøver å «gjenopprette den konstitusjonelle orden», og sammenlignet Russlands argumenter for krig med Adolf Hitlers begrunnelse for å invadere mesteparten av det sentrale Europa. Den 9. august 2008 kalte Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt intervensjonen for «russisk aggresjon». Danmark - Den 9. august 2008 fordømte Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen den russiske invasjonen av Sør-Ossetia: «Vi må insistere på, at Georgias suverenitet respekteres. Det finnes ingen militære løsninger. Det er kun en løsning: Det er politiske forhandlinger». Island - Islands utenriksminister Ingibjörg Sólrún Gísladóttir ba i en presseutalelse om at alle parter skulle vise tilbakeholdenhet og unngå sivile tap, og ba om en umiddelbar stans av konflikten gjennom en fredelig løsning. Finland - Finland utenriksminister Alexander Stubb, som er formann for OSCE, kontaktet regjeringene i Tblisi og Tskhinvali, og ba begge parter om å stanse kamphandlingene og å gjenopprette forhandlinger. Han har sendt en delegasjon til Georgia, og har selv planlagt å reise til regionen. - Den 10. august kom presidentene Ene Ergma, Gundars Daudze og Česlovas Juršėnas, i de tre landene Estland, Latvia og Litauen, med en felles erklæring: «Vi ber det internasjonale samfunn om besluttsomt å fordømme Russlands handlinger og å øyeblikkelig utføre alle nødvendige handlinger for å stoppe krigen og bringe partene til forhandlingsbordet. Russlands rettferdiggjørelse av sine handlinger i Georgia, ved å henvise til behovet for å beskytte sine borgere, er uakseptabel. Såkalte grunner for å gå til krig mot Georgia skaper bekymring om fremtiden i enhver stat med russiske borgere som bor på dets territorium. Vi er bekymret og skuffet over Russlands handlinger og oppførsel, som en viktig politisk aktør i regionen og hele verden. Dette vil uunngåelig påvirke fremtidige bilaterale og multilaterale relasjoner med dette landet. Russlands militære aggresjon mot en annen suveren stat, samt handlinger som strider mot utsagnene fra dets ledere, skaper alvorlig tvil om Russlands troverdighet og konsistens som en partner.» Estland, Latvia, Litauen og Polen - Presidentene i Estland, Latvia, Litauen og Polen samlet seg om en felles fordømmelse av Russlands invasjon: «Vi fordømmer på det sterkeste de russiske militære styrkers handlinger mot den suverene og uavhengige staten Georgia. I kjølvannet av de ensidige militære handlinger fra de russiske militære styrker, vil vi bruke alle midler vi har til rådighet som presidenter for å sikre at aggresjonen mot et lite land i Europa ikke vil bli forbigått i stillhet, eller med meningsløse utsagn som likestiller ofrene med overgriperne.» Presidentene for Estland og Litauen, statsministeren i Latvia, og presidentene i Polen og Ukraina besøkte Tbilisi sammen, for å gi en felles støtte til Georgia. Hensikten med denne felles-diplomatiske støtten fra land som enten hadde vært en satellittstat, eller okkupert og annektert av det tidligere Sovjetunionen, var å gi sin støtte til Georgias territoriale integritet og Georgias uavhengighet og suverenitet. – Denc12. august ble Estlands parlament Riigikogu enige om en uttalelse der det «fordømmer den militære aggresjon fra Den russiske føderasjon mot republikken Georgia». Det het også at «når Den russiske føderasjon rettferdiggjør sin militære aggresjon med behovet for å beskytte russiske borgere, bruker den argumenter som er identiske med de som ble benyttet av det nasjonalsosialistiske Tyskland, da det angrep sine naboer Tsjekkoslovakia og Polen og knuste deres uavhengighet. Å vende tilbake til en slik argumentasjon forårsaker alvorlig angst for verdensfreden». Riigikogu ba også det internasjonale fellesskap om «å hjelpe Georgia på enhver mulig måte». Estlands president Toomas Hendrik Ilves uttalte den 14. august at Russlands angrep på Georgia burde medføre til at Georgia og Ukraina snarest mulig blir medlemmer av NATO. Latvias parlament kom med en offisiell erklæring den 14. august der det «fordømmer Russlands militære handlinger mot Georgia og uttrykker dets kondolanser til de avdødes slektninger. Parlamentet ser det slik at Russland har krenket Georgias nasjonale suverenitet og statens ukrenkelighet gjennom militære angrep på georgiske sivile og nasjonale mål. Disse handlingene skaper bekymring omkring sikkerheten, den territoriale ukrenkelighet og uavhengigheten til enhver nasjon som er Russlands nabo.» Parlamentet uttalte også at «Russlands fredsbevarende misjon i Georgia har feilet. Ikke bare er grensekonfliktene fortsatt uløste, men også fiendtligheter uten proporsjoner har blitt provosert frem og forårsaket sivile dødsfall og har i betydelig grad ødelagt Georgias sivile og militære infrastruktur.» Videre ba parlamentet NATO om «å vurdere den nye sikkerhets-situasjonen som har oppstått i verden etter den russisk-georgiske konflikten, og sørge for at EU og NATO finner løsninger som vil styrke og garantere sikkerheten til samtlige av Russlands naboland.» - Under krigen blokkerte Russland de georgiske internett-portaler. Etter forespørsel fra Georgias president, har Polens president opprettet en hjemmeside for å spre informasjon fra Georgia. Statsminister Donald Tusk oppfordret den 11. august til en rask reaksjon fra EU og NATO. Han ba det polske folk om å donere blod, og informerte om at landets helseminister forberedte medisinsk og materiell hjelp til Georgia. – Ukrainas utenriksminister ba alle parter om å stanse krigføringen umiddelbart, og innlede forhandlinger. Ukraina støttet Georgias territoriale integritet og suverenitet, og erklærte seg villig til å bidra til en fredelig løsning innenfor rammene av internasjonale, diplomatiske bestrebelser. President Viktor Jusjtsjenko sendte sin spesialutsending Kostyantyn Yelisjejev til Tblisi etter en telefonsamtale med president Mikheil Saakasjvili. Besøkets hensikt var å ha samtaler med georgiske mundigheter og representanter for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og presentere Ukrainas forslag til en fredelig løsning på konflikten. Ukrainas utenriksminister ba også Russland om å trekke ut sine tropper og innlede forhandlinger. Ukraina har også forbeholdt seg retten til å hindre russiske krigsskip fra å returnere fra den georgiske kysten til deres base i den ukrainske byen i Sevastopol. Landet har sendt et militærfly til Georgia med 30 tonn forsyninger med humanitær hjelp til georgiere. Under er besøk i Tbilisi den 12. august holdt Viktor Jusjtsjenko en tale overfor 200,000 tilhørere, der han erklærte at han var ankommet for å støtte Georgias ønske om frihet og uavhengighet. Han bekreftet sin solidaritet med Georgia: "Frihet er verd å bli kjempet for. Vi kom hit for å bekrefte deres suverenitet, territoriale integritet og uavhengighet. Det er våre verdier. Dere vil aldri være alene. ... Der er millioner av oss." – Tysklands forbundskansler Angela Merkel sa 17. august at «Georgia kommer til å bli medlem av NATO dersom landet vil, og det vil det». – Frankrikes president Nicolas Sarkozy kom med en uttalelse 17. august, etter at våpenhvilen var et faktum, som fortalte «Russland at noe snart må skje. Hvis ikke kan russerne stå overfor «alvorlige sanksjoner» fra EU».

Andre