Lesjaverk stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen åpnet i 1921, da Raumabanens strekning til Bjorli var ferdigbygd. Lesjaverk er en liten bygd i Lesja kommune, 35 kilometer nordvest for Dombås. Stasjonsbygningen er vernet.
Trafikale forhold Lesjaverk var en fullverdig stasjon med betjening som ekspederte tog, solgte billetter og håndterte postsendinger inntil betjeningen ble inndratt i 1970. Fram til 1983 ble stasjonen fortsatt betjent ved behov. Fra 1983 har stasjonen fungert som holdeplass. Det var mulig å sende vognlaster til eller fra stasjonen til ut på 1980-tallet.
Ca 1900 passasjerer reiste til eller fra stasjonen i 2011, og Lesjaverk ble vurdert nedlagt i Jernbaneverkets Stasjonsstrukturprosjekt i 2012.
Stasjonen hadde et 315 meter langt kryssingsspor og et 75 meter langt gjennomgående lastespor med godsrampe. Kryssingssporet ble fjernet etter 1990, mens lastesporet ble fjernet etter 2013.
Betjening Lesjaverk var en mindre stasjon som var underlagt stasjonsmesteren på Bjorli. Stasjonen var i perioder en "kjerringstasjon", betjent av personale uten sikkerhetstjeneste.
Ingeborg Johansen, f. 1892, ekspeditrise fra 15.11.1921 Thor T. Lindvig, f. 1878, fra 1.7.1924 Axel Marius Marsten, f. 1895, bestyrer fra 21.11.1929 Leif Øverby, f. 1900, bestyrer fra 1.7.1937, stasjonsmester fra 10.2.1949 Ola Jarle Haugen, f. 1921, fra 31.8.1962 Stein Revhaug, f. 1930, bestyrer fra 1.11.1966-16.6.1970
Stasjonsbygningen Lesjaverk stasjon var tegnet av Jernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningstypen kaltes "Type for Raumabanen" og var identisk med flere andre på banen, bl.a. Bottheim, Verma og Marstein.
Stasjonsbygningen ble bygd mellom 1918 og 1921, krevde arbeidstimer og kostet kroner. Kostnadene for hele stasjonsanlegget var kroner.
Bygningen har to etasjer og kjeller. Den er laftet og kledd med liggende trepanel og stående vekselpanel i gavlene. Saltaket er tekt med skifer. Gavlvinduene og døråpningen fra plattformen til venterommet er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Første etasje inneholdt ekspedisjonskontor, telegrafistkontor og venterom, senere postkontor og hvilerom. Ekspedisjonsrommet har et karnapp mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Andre etasje hadde en leilighet med inngang fra baksiden. I kjelleren er det boder for lagring av brensel og mat, og et bryggerhus for klesvask. Godshuset er i en enetasjes sidefløy til stasjonsbygningen.
Bygningsmassen på Lesjaverk omfattet også en privétbygning med tre utedoer (revet 1990-tallet), hvilebu (1953), vedskjul og en dobbel vokterbolig med to uthus.
Kulturminne NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 stasjonsbygningen og privéten som i god stand og av høy verneverdi. Den doble vokterboligen hadde middels verneverdi. Noen år senere ble privétbygget revet.
Høringsutkast til verneplan 1993 Da registreringen skulle omsettes i et høringsutkast til verneplanen i 1993, ble stasjonsmiljøet inkludert vokterboligen foreslått vernet. Eieren NSB Eiendom satte seg i mot og foreslo istedet å verne Lesja stasjon. Stasjonsbygningen ble derfor tatt ut av verneplanen, mens vokterboligen ble vernet.
Verneplan for jernbanebygninger 1997 Da planen ble vedtatt i 1997, ble vokterboligen på Lesjaverk valgt som representant for doble vokterboliger av typen «Dovrebanen nord». Boligen var tegnet av Gudmund Hoel og R. Werenskiold, og uthusene med utedo, fjøs og vedbod av Erik Glosimodt, Dovrebanens hovedarkitekt.
Nasjonal verneplan (2004) "Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen" (2004) fastslo at stasjonene på Lesja og Lesjaverk var viktige lokale kulturminner.
Som følge av dette er Lesjaverk stasjon administrativt vernet. Vernet omfatter både stasjonsbygningen og den doble vokterboligen.
Lesjaverk postkontor Fra 8. juni 1946 var det poståpneri i ekspedisjonslokalet.. I 1973 ble poståpneriet oppgradert til underpostkontor og i 1977 til postkontor C. I 1978 ble postkontoret ombygd med nye skranker og kundetoalett. Deler av venterommet ble bygd om til personalrom med toalett og dusj, og i andre etasje ble det bygget baderom. Billettlukene ble tettet igjen og togekspedisjonen flyttet ut i godshuset. Postkontoret på Lesjaverk stasjon ble nedlagt 1. desember 1998.
Galleri
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Innlandet fylkesarkiv Bilder fra Lesjaverk stasjon BaneNOR Network Statement 2025. Informasjon om stasjonen.
Kategori:Jernbanestasjoner på Raumabanen Kategori:Jernbanestasjoner i Innlandet Kategori:Samferdsel i Lesja Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1921 Kategori:1921 i Norge Kategori:Gudmund Hoel Kategori:Bjarne Friis Baastad Kategori:Byggverk i Lesja