thumb|Fordelingen av raser i USA i folketellingen i 2000. Svarte, markert i mørkerødt, utgjorde 12,3 %
Afrikansk-amerikanere (engelsk, African Americans), også omtalt blant annet som afroamerikanere (Afro-Americans) eller svarte amerikanere (Black Americans), er betegnelser på den befolkningen i USA som i større eller mindre grad stammer fra den svarte befolkningen i Afrika. De fleste er etterkommere etter afrikanske slaver som ble bragt til det amerikanske kontinentet under den transatlantiske slavehandelen.
I folketellingen i 2000 var det 36,7 millioner mennesker som identifiserte seg som afrikansk-amerikanere, hvilket vil si 12,3 % av befolkningen. 54,8 % bodde i sørstatene, 17,6 % i nordøst, 18,7 % i midtvesten og 8,9 % i vest.
I folketellingen i USA i 2010 ble Black (svart), African American (afrikansk-amerikaner) og Negro brukt som likeverdige begreper, fordi ulike grupper identifiserer med alle de tre begrepene.
Terminologi Bertha Houston"We are Americans, Praise the Lord" thumb|left|Jesse Jackson bidro avgjørende til utbredelsen av uttrykket «afrikansk-amerikanere» i slutten av 1980-årene
Afrikansk-amerikanere har gått under en rekke begreper. I slavetiden brukte man lenge begrepet afrikanere, selv om det dreide seg om personer hvis forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet afrikanere gikk ut av bruk tidlig på 1800-tallet. I løpet av 1700-tallet kom også ordet Negro (neger, fra latin for svart) i bruk; både afrikaner og neger ble stort sett oppfattet som nøytrale og ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. På 1800-tallet var også ordet «nigger», som etterhvert ble sett på som sterkt rasistisk, vanlig blant hvite amerikanere, og ordet har holdt seg som et rasistisk uttrykk, brukt i brede lag av befolkningen særlig i sørstatene opp til 1970-årene.
På 1800-tallet ble Colored (farget) lansert som et høflig ord som var ment å ikke være støtende. Dette ordet ble brukt et godt stykke inn i 1900-tallet, men ble så gradvis erstattet av Negro som det mest høflige uttrykket.Nguyen, Elizabeth. «Origins of Black History Month» . Spartan Daily, Campus News. San Jose State University. 02-24-04. Accessed 12-04-08. Personer som tidligere ble omtalt som mulatter, altså personer med blandet opphav, ble fra ca. 1930 definert og omtalt som negre, på grunn av en-dråpe-regelens økte gjennomslag. Fra slutten av 1950-årene begynte enkelte å protestere mot Negro, men ordet var vanlig til 1970-årene og ble brukt av f.eks. Martin Luther King (i talen «I Have a Dream» bruker han ordet 15 ganger). Negro brukes fremdeles i en del institusjonsnavn som United Negro College Fund.
Ordene Black og African, som så sent som i 1950- og 1960-årene ble regnet som nedsettende av mange, særlig innen den eldre generasjonen svarte, ble gradvis tatt i bruk i 1960- og 1970-årene, ikke minst takket være «Black is beautiful»-bevegelsen og en økende identifisering med det afrikanske kontinentet. Samtidig med at Black fikk økt popularitet foretrakk et mindretall Afro-American (afroamerikaner). I slutten av 1980-årene ble African American, på samme form som andre nasjonalitetsbetegnelser i USA, det mest høflige uttrykket. Uttrykket ble popularisert av Jesse Jackson og andre svarte lederskikkelser, og raskt tatt i bruk av ledende medier i USA. Ordet Black foretrekkes likevel av mange svarte selv, men unngås som regel i media og av myndighetspersoner. Situasjonen er dermed at African American og Black er mest gangbare, litt avhengig av sammenheng, mens Colored, Negro, African og Afro-American regnes som datert av de fleste, og nigger regnes som rasistisk. Det finnes også en rekke andre rasistiske uttrykk for svarte i USA. Siden uttrykkene for svarte amerikanere har variert så mye er det delte meninger blant svarte amerikanere om hvilke uttrykk som er best, og enkelte velger også bruke uttrykk som er mindre brukt i dag, slik som Colored, African, Afro-American og Negro.
Afrikanere i USA som ikke er afro-amerikanere
Merkelappen African-American omfatter ikke amerikanere som har opphav fra folk i Nord-Afrika eller er etterkommere av afrikanske arabere. Det samme gjelder amerikanere med røtter til Afrika gjennom utvandrere og nybyggere fra Europa (for eksempel boere) eller gjennom asiatiske folkegrupper på kontinentet. Likevel kan mange i disse gruppene føle en sterk tilknytning til Afrika. Eksempelvis har den amerikanske kjendisgründeren Elon Musks forbindelser til verdensdelen gjennom slektens bakgrunn i den hvite befolkningen i Sør-Afrika.
Historie thumb|En svart slave i Baton Rouge, Louisiana i 1863, som har blitt pisket av oppsynsmannen på plantasjen Fra «kontraktstjenere» til slaver De første kjente svarte afrikanerne ankom Britisk Nord-Amerika i 1619 som kontraktstjenere i Jamestown, Virginia. Ettersom engelske nybyggere døde på grunn av de harde forholdene i kolonien, ble stadig flere afrikanere hentet som arbeidere. Afrikanerne hadde i mange år samme juridiske status som fattige engelske kontraktstjenere, som hadde forpliktet seg til flere års arbeid som betaling for reisen til Amerika. Afrikanere kunne dyrke jorden eller oppdrette husdyr for å kjøpe friheten sinThe shaping of Black America: forthcoming 400th celebration. De stiftet familier, giftet seg med andre afrikanere og noen ganger med den indianske urbefolkningen eller med engelske nybyggereThe First Black Americans - US News and World Report. I 1640- og 1650-årene eide flere afrikanske familier gårder rundt Jamestown og noen ble velstående etter koloniale forhold.
Et rasebasert slaverisystem utviklet seg ikke fullt før på 1700-tallet. Den transatlantiske slavehandelen hadde sin storhetstid på 1700-tallet og de første årene på 1800-tallet. I 1775 utgjorde afrikanerne inntil 20 % av befolkningen i de amerikanske koloniene, og var den nest største etniske gruppen etter engelskmennene Etter at innføring av nye slaver ble forbudt i 1807, fortsatte slavehandelen internt i USA, både med importerte slaver, men også med barna som ble solgt videre som slaver. Det var ganske vanlig at hvite slaveeiere eller oppassere satte barn på svarte kvinner, for å sørge for flere slaver. Barn av slavekvinner ble automatisk slaver. I USA utviklet den såkalte en dråpe-regelen seg, som innebar at alle med synlig svart avstamning ble regnet som «negre».
Borgerkrig og emansipasjon
I 1860 var det 3,5 millioner afrikanske slaver og rundt en halvt million frie svarte, «freemen», i USA. I 1863, under den amerikanske borgerkrigen, undertegnet president Abraham Lincoln Emansipasjonserklæringen, som erklærte at alle slaver i stater som hadde brutt ut av unionen var frie. Nordstatene tvang igjennom beslutningen med militærmakt, og Texas var den siste staten hvor slavene ble frigitt, i 1865
Raselover Tiden etter borgerkrigen var i begynnelsen en tid der forholdene for de svarte bedret seg, men på slutten av 1800-tallet innførte sørstatene en rekke rasistiske lover (Jim Crow-lovene) for å tvinge gjennom rasesegregering og forhindre svarte fra å få politisk makt. De fleste svarte føyde seg etter de undertrykkende lovene. Samtidig grunnla de egne svarte institusjoner, som skoler, klubber og forretningsforetak, for å opprettholde selvrespekt og verdighet.
Raselover og vold mot svarte økte sterkt i omfang fra slutten av 1800-tallet, og forholdene kunne tildels være verre for mange svarte i sørstatene enn slutten av slavetiden noen tiår før. USAs høyesterett opprettholdt rasesegregering i dommen Plessy v. Ferguson i 1896. Svarte afrikanere, særlig i sørstatene, levde ofte i stor fattigdom, gjerne som fattige gårdsarbeidere under forhold som ikke var særlig forskjellige fra slavetiden. Samtidig ble svarte i sørstatene ofte utsatt for lynsjing og voldtekt. Dette førte til en stor migrasjonsbølge på begynnelsen av det 20. århundre, der mange svarte forlot sørstatene til fordel for nord, vest og midtvesten. I det nordlige USA oppstod samtidig en intellektuell og kulturell elite innen den svarte befolkningen, som stod i spissen for kampen mot diskriminering og vold mot svarte.
Borgerrettsbevegelsen Se hovedartikkel, Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968) Borgerrettsbevegelsen (1955–1968) gikk inn for å avskaffe rasistisk diskriminering av svarte, særlig i sørstatene. I 1964 ble Borgerrettsloven vedtatt. Den forbød diskriminering på offentlige steder og i arbeidslivet. Stemmerettsloven fra 1965 gav de føderale myndighetene større makt over gjennomføringen av valg for å sikre at svarte fikk stemme. I 1966 oppstod Black Power-bevegelsen, som var aktiv til 1975 og hadde som mål å øke svartes politiske makt, forbedre deres økonomiske stilling og frigjøre dem fra de hvites makt. Black is beautiful-bevegelsen i 1960- og 1970-årene bidro til å gjøre yngre svarte stolte av sin svarthet og de historiske båndene til Afrika, og avviste det de så som en underdanig holdning til hvite blant den eldre generasjonen.
Siden 1970-årene har det oppstått en stadig voksende afroamerikansk middelklasse. Statistisk sett er afroamerikanerne fortsatt underrepresentert innen politikken og i ledende stillinger i samfunnet, sammenlignet med hvite nordamerikanere. Samtidig er afroamerikanere overrepresentert på statistikk over narkotika, kriminalitet og fattigdom. Av personer som sitter i fengsel i USA utgjør svarte amerikanere den klart største etniske gruppen.
Den første president med afrikansk bakgrunn I 2008 ble Barack Obama valgt til president i USA, som den første med svart afrikansk bakgrunn, om enn utypisk for de fleste svarte amerikanere. Faren hans var kenyaner, moren hvit amerikaner. I tillegg har han et arabisk fornavn og tilbrakte 4 år av barndommen i Indonesia. Obama selv har beskrevet seg som av «blandingsrase» (mutt).Kornreich, L. (2008): Obama: New dog could be 'mutt like me' . CNN Political Ticker
Demografi Se hovedartikkel, Flukten fra Sørstatene I 1790, da den første amerikanske folketellingen ble holdt, utgjorde svarte amerikanere, både slaver og frie, ca. 760 000 mennesker, rundt 19,3 % av befolkningen. I 1860, ved starten på den amerikanske borgerkrigen, hadde antallet svarte amerikanere økt til 4,4 millioner, men prosentandelen hadde sunket til 14 % av befolkningen i landet. Det overveiende flertallet var slaver, mens bare 488 000 var «freemen», frie. I 1900 hadde den svarte befolkningen blitt doblet til 8,8 millioner.
I 1910 bodde rundt 90 % av alle svarte i sørstatene, men store antall flyttet nordover for å søke bedre jobbmuligheter og leveforhold, og for å unnslippe rasistiske lover og rasemotivert vold i sørstatene. «Den store migrasjonen», som den ble kalt, varte helt fra 1890-årene til 1970-årene. Fra 1916 og frem til 1960-årene flyttet mer enn seks millioner svarte nordover. Men i 1970- og 1980-årene snudde trenden.
Tabellen under viser hvordan den svarte amerikanske befolkningen relativt sett ble redusert i forhold til andre etniske grupper frem til 1930, og siden har økt.
Afrikansk-amerikanere i USATabellen viser den afrikansk-amerikanske befolkningen i USA over tid, basert på amerikanske folketellinger (tall fra 1920 til 2000 er basert på tall gjengitt i Time Almanac 2005, s. 377.) År Antall % av befolkningen Slaver % i slaveri 1790 757 208 19,3 % (høyest) 697 681 92 % 1800 1 002 037 18,9 % 893 602 89% 1810 1 377 808 19,0 % 1 191 362 86% 1820 1 771 656 18,4 % 1 538 022 87% 1830 2 328 642 18,1 % 2 009 043 86% 1840 2 873 648 16,8 % 2 487 355 87% 1850 3 638 808 15,7 % 3 204 287 88% 1860 4 441 830 14,1 % 3 953 731 89% 1870 4 880 009 12,7 % - - 1880 6 580 793 13,1 % - - 1890 7 488 788 11,9 % - - 1900 8 833 994 11,6 % - - 1910 9 827 763 10,7 % - - 1920 10,5 mill. 9,9 % - - 1930 11,9 mill. 9,7 % (lavest) - - 1940 12,9 mill. 9,8 % - - 1950 15,0 mill. 10,0 % - - 1960 18,9 mill. 10,5 % - - 1970 22,6 mill. 11,1 % - - 1980 26,5 mill. 11,7 % - - 1990 30,0 mill. 12,1 % - - 2000 36,6 mill. 12,3 % - -