Inn på tunet er et næringsutviklinsprogram startet av regjeringen og var en del av jorbruksavtalen i 2009. Programmet skal skape arbeidsplasser i landbruket ved å kvalifisere gårdbrukere til å tilby kommunene tjenester innenfor skole- omsorgs- og velferdssektoren. Fra 1999 utvilklet og driftet Norges Vel nettstedet for Inn på tunet. I forbindelse med at Matmerk har godkjenningssansvaret for ordningen og fikk de 1. januar 2013 ansvaret for driftingen av en ny hjemmeside knyttet til Inn på tunet«Fra 1. januar 2013 er hjemmesiden, www.innpaatunet.no lagt ned. Bakgrunnen er at Landbruksdepartementet ønsker at Matmerk, som har sertifiseringsansvaret for Inn på tunet, også skal ha ansvaret for ordningens hjemmesider. Norges Vel har siden 1999 utviklet og driftet nettstedet, ...» .
Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til en gård og livet og arbeidet på gården. Velferdstjenestene kan omfatte forskjellige private, kommunale og statlige tilbud som for eksempel tilbud i forbindelse med oppvekst og opplæring, helse- og omsorgstjenester i forbindelse med rusmiddelavhengighet, funksjonshemming, psykisk helse, demens og tilbud om arbeidstrening fra NAV. Det ble i 2012 innført en godkjenningsordning for gårdsbruk som ønsker å være Inn på tunet tilbydere.Hentet fra regjeringen.no 2. februar 2013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/landbruk_og_naringsutvikling/inn-pa-tunet-2.html?id=582133 Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for tiltaket.Handlingsplan for Inn på tunet. September 2007 http://www.regjeringen.no/Upload/LMD/Vedlegg/Brosjyrer_veiledere_rapporter/Handlingsplan_for_Inn_paa_tunet.pdf
Det i dag registrert om lag 500 Inn på tunet-garder. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet står bak satsingen Inn på tunet-løftet 2010-2012. Det er avsatt 18 millioner kroner over tre år til prosjekter i regi av kommunene. Per februar 2013 har til sammen 77 kommuner deltatt i satsingen. Det er utviklet en nasjonal strategi for Inn på tunet-løftet 2010 - 2012Inn på tunet: Nasjonal strategi http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Nasjonal%20strategi%20Inn%20paa%20tunet.pdf .
Godkjenningsordning og definisjon av gårdsbruk Matmerk har fått ansvaret for å godkjenne Inn på tunet (IPT) tilbydere. For å bli godkjent som IPT-tilbyder må kravene i KSL-standardene 1-gården, 2-Helse miljø og sikkerhet og 11-Inn på tunet være oppfyltI godkjenningsprosedyren vil et gårdsbesøk og oppfølging av en KSL-revisor inngå. http://matmerk.no/inn-pa-tunet/for_tilbyder/ .
Generelle krav til gården som søker om IPT godkjenning etter KSL-standard 1 er: «Alle landbruksforetak skal være registrert hos Mattilsynet. Foretak som søker produksjonstil- skudd eller som har registrert husdyr i et av husdyrregistrene, blir automatisk registrert. Andre foretak må selv registrere seg. Dette gjelder også pakkerier, salgsboder og lignende som er tilknyttet gården, selv om selve gården er registrert.»Matmerk VEILEDER til KSL standard 1 – Generelle krav til gården http://matmerk.no/media/cms_page_media/109/Veileder_standard1.pdf
Definisjonen av hvem som kan tilby Inn på tunet-aktiviteter er: «Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbu- det er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Begrepet gårdsbruk skal ha en bred definisjon. Men tilbydere som driver virksomhet f.eks. med utgangspunkt i nedlagt militærleir og/eller skolebygning eller driver kennel, kan ikke godkjennes som IPT-tilbyder.»KSL-Standard 11 VEILEDER og sjekkliste egenrevisjon – Inn på tunet http://matmerk.no/media/cms_page_media/109/Standard%2011%20-%20IPT%20-%20bokmaal%20-%20veileder%20og%20sjekkliste.pdf
Forskning og historikk
Det ble utarbeidet en rapport som ble fremlagt i 2008 og som beskriver bakgrunn og historikk for mulige Inn på tunet tilbudKunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf .
Inn på tunet ble innført som begrep og logo i 2001 med undertittelen ”Gården som ressurs for opplærings-, helse og sosialsektor”. Det var det Nasjonale prosjektet for Inn på tunet, ledet av daværende fylkesmann Tora Aasland, som utviklet og tok det i bruk (2002). Bakgrunnen var behovet for en felles betegnelse som dekket mangfoldet av tilbud som tilbys med gården og omgivelsene som arena.Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 16. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf
I handlingsplanen for Inn på tunet (2007) er følgende definisjon gjeldende: ”Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk som omfatter tilbud til alle aldersgrupper. Dette er i hovedsak tjenestetilbud som foregår i nært samarbeid med oppvekst/skole-, helse- og sosialsektor i kommunen”. Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) inngår i IPT-begrepet. Tilbudene kan gjelde både enkeltmennesker eller grupper. Felles for IPT-tiltakene er at det skal foregå jordbruksaktivitet (jord og skogsdrift, plante- og husdyrproduksjon) på gården. Dette innebærer en avgrensning mot besøksgårder som tenderer mot reiseliv. Det samme gjelder ”eventgårder” som har tilbud innen opplevelse, teambygging og lignende.
Gjennom jordbruksoppgjøret i 2006 ble det hos Innovasjon Norge bestilt en handlingsplan for Inn på tunet.Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 15. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf
Gården som pedagogisk ressurs (GSPR)
Prosjektet Levande Skule i perioden 1996-2000 ved Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovienskap) regnes som en forløper til Inn på tunet. Levande Skule var orientert om pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til gård/skole-samarbeid og opprusting av skolegårder med skolehager som en del av uteområdet. Prosjektets hensikt var å sikre oppnåelse av målene i L97, læreplanen for grunnskolen. Prosjektet ble videreført i den regionale satsingen ”Gården som pedagogisk ressurs” i Nord-Trøndelag (2002-2004), der det ble etablert samarbeid mellom gårder og grunnskoler i 15 av 24 kommuner i Nord-Trøndelag. Fundamentet for faglig utvikling og kvalitetssikring av samarbeidsprosjektene skjedde gjennom etterutdanningskurset ”Gården som pedagogisk ressurs”, gitt av Seksjon for læring og lærerutdanning ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovienskap.Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 30-31. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf
I etterkant av den regionale satsingen etablerte Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) et eget regionalt etterutdanningstilbud i Gården som pedagogisk ressurs. Videre utviklet HiNT et halvårig studium i allmennlærerutdanningen rettet mot bruk av uteområder som læringsarena (UTOLA). HiNT bruker i dag i økende grad lokale samarbeidsprosjekter mellom gård og skole som praksisarena for lærerstudentene. Gård/skole-samarbeid er en stadig mer brukt praksisarena ved praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved UMB. I tillegg knytter årlig om lag 25 % av PPU- studentene ved UMB sine pedagogiske utviklingsprosjekter til gård/skole-samarbeid.Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 30-36. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf
Etter 2005 har interessen for Gården som pedagogisk ressurs vært i rask vekst i hele Norge. Det er etablert regionale kurs i Troms, Nordland, Rogaland, Oslo/Akershus/Østfold og Buskerud/Vestfold/Telemark. Hordaland og Sogn og Fjordane vil etablere kurs i 2009, mens samarbeid mellom Østfold og Västra Götaland utvikles i Interreg-prosjektet KASK. Resultatet av disse kursene har blitt gjennomsnittlig 10-12 nye prosjekter. Totalt dreier det seg i dag om ca. 200 prosjekter. Både i Finland, Sverige og Nederland er det etablert samarbeidsprosjekter etter norsk mønster og i dag er størstedelen av de norske prosjektene organisert som IPT- tiltak. UMB, ved Seksjon for læring og lærerutdanning, fungerer som et nasjonalt knutepunkt for gården som pedagogisk ressurs og er fag- og driftsansvarlig for etterutdanningsvirksomhet i alle fylker bortsett fra Nord-Trøndelag. I Nord- Trøndelag har HiNT sikret regional forankring for mange lokale samarbeidsprosjekter mellom gård og skole, samt integrert gården som læringsarena i allmennlærerutdanningen.
Grønt arbeid – Inn på tunet som arbeidsmarkedstiltak
Grønt arbeid er et relativt nytt begrep innen IPT-tjenester og innebærer arbeidsmarkedstiltak på gårdsbruk i regi av NAV for personer med psykiske lidelser. Begrepet Grønt arbeid er lansert i forbindelse med Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV. Disse tiltaksplassene er i dag øremerket og finansiert av Opptrappingsmidler bevilget til Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012).Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 39-41. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf
I 2004 fantes det om lag 200 gårdsbruk som hadde ulike tilbud til personer med psykiske lidelser, men ingen samarbeidsprosjekter med Aetat der målsettingen var arbeidstrening med tanke på ordinær jobb på sikt. De fleste av tilbudene hadde hovedfokus på meningsfylt aktivitet og var ansvarsområdet til helsesektoren og kommunene. Gjennom flere år var det forsøkt å få til et samarbeid med Aetat (nå NAV) på dette feltet uten å lykkes. Noen av årsakene til startvanskene var at tiltakstyper og kravspesifikasjoner i NAV ikke passet i struktur og omfang til Grønn arbeid, i tillegg til skepsis til gården som attføringsarena.
I regi av Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse ble det første Grønt arbeid- tiltaket etablert i 2004. Pr 31.12.2007 var det etablert 60 tiltaksplasser innenfor feltet Grønt arbeid og stadig nye tilbud etableres slik at pr. dato snart finnes et slikt arbeidstreningstilbud i alle fylker. Målsettingen for NAV er ikke volum dvs. flest mulig tiltak, men et fokus på kvalitet i alle ledd. Fylkeskoordinatorene for arbeid og psykisk helse har derfor fått et særlig ansvar for å kvalitetssikre innhold og følge opp disse tilbudene.
Vilje Viser Vei satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV ble etablert for å styrke mulighetene og øke deltakelsen i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser. I denne sammenheng har Inn på tunet prosjektenes lange og omfattende erfaring med nettverksbygging og individuelt tilpassende tilbud vært viktig kunnskap å videreføre ved etablering av Grønt arbeid plasser i regi av NAV.
En viktig nøkkel til koordinering av Grønt arbeid er en individuell plan for den enkelte bruker. I tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. nr. 63 1997-98) skal brukernes ulike behov samordnes og brukermedvirkningen skal ivaretas for å gjøre tiltakene så målrettede som mulig. I den Nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk helse (2007- 2012) er det rettet spesiell oppmerksomhet mot mennesker med psykiske lidelser under 35 år som i økende grad blir uførepensjonert.