James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. James Bond fremstilles som kommandørkaptein tilhørende Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Figuren Bond er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Fleming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.
Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 27 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (som spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
Reell James Bond James Albert Bond ble i 1964 sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa. I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
James Bond-bøkene Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.
Fleming døde 12. august 1964 av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i 1965. Han etterlot seg det uferdige manuskriptet til romanen The Man With the Golden Gun, som ble fullført av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.
I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.
Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i 1981, da John Gardner ga ut Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.
I 1996 kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i 2004.
I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i 2008 ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen Devil May Care. Den romanen er skrevet av Sebastian Faulks.
Bøker av Ian Fleming Norske oversettelser i parentes 1953: Casino Royale (Casino Royale, 1954) 1954: Live and Let Die (Voodo-prestens gjenganger, 1957 / Å leve og la dø, 1955) 1955: Moonraker (Måneraketten, 1962) 1956: Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig, 1958) 1957: From Russia With Love (Med hilsen fra Moskva, 1957) 1958: Dr.No (Doktor No, 1964) 1959: Goldfinger (Gullfinger, 1962 / Goldfinger, 1966) 1960: For Your Eyes Only 1961: Thunderball (Operasjon Tordensky, 1963) 1962: The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg, 1978) 1963: On Her Majesty's Secret Service (I hemmelig oppdrag, 1966) 1964: You Only Live Twice (James Bond i Japan, 1967) 1965: The Man With the Golden Gun (James Bond og mannen med gullpistolen, 1967) (ble fullført av en annen forfatter) 1966: Octopussy og The Living Daylights
Bok av Kingsley Amis (som «Robert Markham») 1968: Colonel Sun (James Bond på Drageøya, 1968)
Bøker av John Gardner 1981: Licence Renewed (Med fornyet lisens) 1982: For Special Services (James Bond på spesialoppdrag) 1983: Icebreaker (Dødsmaskinen) 1984: Role of Honour (Terror til salgs) 1986: Nobody Lives Forever (Ingen lever evig) 1987: No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond) 1987: Scorpius 1989: Win, Lose or Die 1989: Licence to Kill 1990: Brokenclaw 1991: The Man from Barbarossa 1992: Death is Forever 1993: Never Send Flowers 1995: SeaFire 1995: GoldenEye 1996: COLD (Cold Fall)
Bøker av Raymond Benson 1996: Blast from the Past (novelle) 1997: Zero Minus Ten 1997: Tomorrow Never Dies 1998: The Facts of Death 1999: High Time to Kill 1999: Midsummer Night's Doom (novelle) 1999: Live at Five (novelle) 1999: The World Is Not Enough 2000: Doubleshot 2001: Never Dream of Dying 2002: The Man with the Red Tatoo 2002: Die Another Day
Bok av Sebastian Faulks 2008: Devil May Care
Bøker av Anthony Horowitz 2015: Trigger Mortis 2018: Forever and a Day
James Bond-filmene 1960-årene Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensial på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.
Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Til sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.
Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.
James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.
Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.
1970-årene Takket være en lønn på $ (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.
Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.
Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.
Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.
Originalt skulle Kun For Dine Øyne komme etter det, men på grunn av suksessen til Star Wars, valgte man så å filme Moonraker.
1980-årene I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.