Camillo Golgi (født 7. juli 1843 i Corteno i kongedømmet Lombardia-Venetia i keiserdømmet Østerrike, død 21. januar 1926 i Pavia) var en italiensk lege (histolog og cytolog). Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 for sine oppdagelser av strukturer i nervesystemet. Flere strukturelle termer innen histologien bærer hans navn, blant annet Golgiapparatet, en organelle i eukaryote celler.
I 1890 identifiserte malariaens tre forskjellige sykdomsutløsere og utviklet en metode for å forografere parasittens utvikling.
thumb|left|Plate hengende ved Golgis hjem, Strada Nuova, Pavia, Italia Nervesystemets Golgiceller Golgi virket som lege ved et sykehus for uhelbredelig syke, der han med svært dårlig utrustning i 1873 oppdaget teknikken med å bruke sølvnitrat til å farge nervevev, en uvurderlig metode i den fortsatte forskningen på nervesystemet
Denne fargingen gjorde det mulig for ham å påvise en spesiell type nervecelle i hjernen («Golgicelle») med tallrike korte utskudd (dendritter) som gjør at den kan sammenbinde mange andre nerveceller.
Oppdagelsen av Golgicellene fikk den tyske anatomen Wilhelm von Waldeyer til å fremsette teorien om at nervecellen (nevronet) er nervesystemets grunnleggende enhet, noe som senere ble slått fast av spanjolen Santiago Ramón y Cajal og som innebar et viktig steg i utviklingen av den moderne nevrologien. Ramón y Cajal delte Nobelprisen med Golgi. thumb|left|Golgis tegning av hippocampus. Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Italienske leger Kategori:Histologi Kategori:Malariaforskere Kategori:Italienske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin) Kategori:Personer fra provinsen Brescia Kategori:Fødsler i 1843 Kategori:Dødsfall i 1926