thumb|Begrepet etnisk rensing kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (population transfer) Etnisk rensing ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».Carmichael, Cathie (2002). Ethnic cleansing in the Balkans: nationalism and the destruction of tradition. Routledge. ISBN 0-415-27416-8, 9780415274166 Betegnelsen ble etablert i forbindelse med jugoslaviakrigene på 1990-tallet. Selve praksisen som kalles etnisk rensing er langt eldre enn begrepet eller betegnelsen. Etnisk rensing og folkemord kan være knyttet sammen uten at etnisk rensing eller befolkningsoverføring nødvendigvis er det samme som folkemord. En ekspertgruppe utnevnt av FN og en del jurister argumenterer for at etnisk rensing faller innenfor Folkemordkonvensjonens intensjon. I internasjonal strafferett regnes etnisk rensing som en forbrytelse mot menneskeheten og de praksisene som har vært knyttet til etnisk rensing faller ofte under straffebud om krigsforbrytelser.
Definisjon og opphav til begrepet thumb|Serbia og områder kontrollert av bosnisk-serbiske styrker der disse gjennomførte etnisk rensing tidlig i 1990-årene Betegnelsen på serbokroatisk etničko čišćenje stammer fra et uttrykk Det serbiske akademi for kunst og vitenskap i 1986 benyttet i et memorandum til den jugoslaviske stat om hva man oppfattet som et forsøk på å fortrenge etniske serbere fra Kosovo. Ifølge Petrovic ble betegnelsen brukt i media om etnisk rene områder i Kosovo fra 1981 og omhandlet administrative (ikke-voldelige) forhold. Betegnelsen kom i vanlig bruk i media, offisiell språkbruk og som fagterm internasjonalt fra 1992 under Jugoslavia-krigene. Preece mener det er uklart hvem som brukt betegnelsen først og antyder at uttrykket kan ha vært del av militær sjargong eller terminologi i den rest-jugoslaviske hæren (Serbia-Montenegro) om strategien med å tømme erobrede områder for muslimer og etniske kroater. Betegnelsen ble tatt i bruk av journalister og politikere i forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina samt Kroatia, og ble etterhvert tatt inn i dokumenter fra Sikkerhetsrådet og andre deler av FN. Det var på den tiden uklart hvilken status begrepet har i folkeretten. Begrepet er særlig knyttet til den siste fasen av en væpnet konflikt der militæret søker å få full kontroll over et territorium.Petrovic, D. (1994). Ethnic Cleansing-An Attempt at Methodology. European Journal International Law, 5, 342.
På engelsk brukes også ethnic puricfication og på fransk la purification ethnique, nettoyage ethnique og épuration ethnique (blant annet i Sikkerhetsrådets dokumenter). Etnisk rensing har blitt omtalt som systematisk tiltak, kampanje, mønster, policy eller praksis.
Petrovic beskriver flere typer handlinger som kan inngå i etnisk rensing og disse kan hvor for seg være brudd på menneskretter og humanitær folkerett:
Administrative tiltak. Inkludert diskriminering og vilkårlige oppsigelser. Ikke-voldelig trakassering for eksempel uthenging i media. Terror. Inkluderer fysisk vold, deportasjoner, voldtekter og ødeleggelse av eiendom uten militær hensikt. Militære tiltak. Inkludert summariske henrettelse, drap på ledende personer og beleiring av sivile områder.
Uttrykket kan ha blitt brukt i Polen og Tsjekkoslovakia om «rensing» av territoriet for tyske borgere eller etniske tyskere samt etniske ukrainere i sluttfasen eller rett etter andre verdenskrig. Uttrykket ble arvet fra naziregimet som snakket om säuberung, om å gjøre territoriet rent for jøder (Judenrein). I 1981 ble begrepet brukt i Jugoslavia om forsøk på å skape «etnisk rene» områder inne i Kosovo. Slobodan Milošević brukte uttrykket i april 1987 om vold mot etniske serbere i Kosovo. Før massakren i Srebrenica bruke bosnisk-serbiske kommandanter kodeordene etnicko ciscenj («rensing av regionen») og ciscenje prostor («rensing av territoriet») om å ikke etterlate noen levende.
Før slutten av 1990-årene hadde begrepet blitt «det allment aksepterte vitenskapelige begrepet som brukes for å beskrive den systematiske og voldelige fjerning av uønskede folkegrupper fra et gitt territorium». Preece definerer etnisk rensing eller «tvungen befolkningsforlytning» som praksis eller tiltak for å fjerne en bestemt folkegruppe fra et område innenfor en stat eller over landegrenser. Befolkningsforflytning har ikke nødvendigvis et etnisk aspekt og etnisk rensing er spesiell type forflytning ved at den er basert på etniske kriterier. Tadeusz Mazowiecki, under en FN-utsending til Jugoslavia i 1990-årene, definerte etnisk rensing som «eliminering av en etnisk gruppe med kontroll over et territorium av medlemmer fra en annen etnisk gruppe» og «systematisk fjerning av den sivile befolkningen basert på etniske kriterier med sikte på å tvinge dem til å oppgi territoriet som de bebor». Ifølge Preece handler derfor etnisk rensing først og fremst om territorier og det avgjørende motivet bak forflytninger er å sikre territorium som er definert etnisk, og er på den måten et verktøy for å skape en nasjonalstat gjennom etnisk homogenisering. Etnisk rensing gjennomføres ofte for å styrke krav om grenseendringer eller for å sikre kontroll over omstridte grenseområder. Sikkerhetsrådets ekspertkommisjon uttalte i 1993: «På bakgrunn av konfliktene i det tidligere Jugoslavia betyr etnisk rensing å gjøre et område etnisk homogent ved bruk av makt eller trusler for å fjerne personer tilhørende bestemte grupper fra området». («Considered in the context of the conflicts in the former Yugoslavia, ‘ethnic cleansing’ means rendering an area ethnically homogeneous by using force or intimidation to remove persons of given groups from the area.») Denne definisjonen ble lagt til grunn i Den internasjonale domstolens kjennelse av 26. februar 2007.
Begrepet brukes i faglige sammenhenger for å beskrive både aktuelle og historiske tilfeller av etnisk rensing. Det engelske uttrykket population transfer er et eldre begrep for det samme fenomenet. Uttrykk som deportasjon (i visse sammenhenger) og fordrivelse kan også beskrive etnisk rensing. Mens betegnelsen skriver seg fra 1990-årene, har etnisk rensing som metode for bygging av nasjonalstat eksistert så lenge den etnisk homogene nasjonalstaten har vært den grunnleggende form for politisk organisering, ifølge Preece. Ihvertfall siden 1919 har mange millioner mennesker vært berørt av etnisk rensing. Tidligere ble etnisk rensing ofte omtalt som «befolkningsoverføring» eller «befolkningsforflytning» (engelsk: population transfer). En FN-rapport fra 1993 konkluderte med at etnisk rensing var så utbredt på 1900-årene at det kan beskrives som de fordrevnes århundre.
Bell-Fialkoff beskriver etnisk rensing som tiltak for å skape etnisk homogene territorier og skriver at etnisk rensing er vanskelig å definere entydig: På den ene siden kan det knapt skjelnes fra tvungen utvandring eller befolkningsutveksling, på den andre siden glir det over i deportasjon og folkemord.
«Etnisk rensing» (tysk: Ethnische Säuberung) ble i 1992 valgt til «årets uord» (Unwort des Jahres) med begrunnelsen at det var en eufemisme for eliminering av uønskede folkgrupper ved tvungen forflytning og massemord. Prisen ble opprinnelig delt ut av Gesellschaft für deutsche Sprache.
Etnisk rensing har blitt uført av statlige myndigheter, militære styrker og irregulære sivile styrker - det siste særlig under borgerkrigstilstander. I noen tilfeller har sivile medvirket til etnisk rensing på bakgrunn av personlige hevnmotiv, slik tilfellet var blant annet i Jugoslavia på 1990-årene der situasjonen hadde vært frosset siden andre verdenskrig. Under jugoslaviakrigene ble etnisk rensing dels utført ved at bosnisk-serbiske styrker ville slippe fri bosnisk-kroatiske og bosnisk-muslimske krigsfanger i bytte mot at hele familien forlot området.
Årsaker eller drivkrefter bak etnisk rensing er sammensatte. Militærstrategiske vurderinger og ideologi kan være motiver. Fordommer og langvarig diskrimineringer er ofte en viktig bakgrunn eller forutsetning for etnisk rensing. Etnisk rensing er springer ofte ute av en antakelse om at et etnisk homogent hjemland er tryggere og mer stabilt. Dette var blant annet tilfellet under jugoslaviakrigene på 1990-årene og Tsjekkoslovakia etter andre verdenskrig (fordrivelsen av etnisk tyske).
Etnisk rensing og folkemord thumb|Uidentifiserte ofre fra Srebrenica-massakren. Massakren er anerkjent som folkemord og er et eksempel på at etnisk rensing, som primært dreier seg om tvangsflytting og kontroll over territorier, gikk over i folkemord
Begrepet etnisk rensing skiller seg fra folkemord. Disse begrepene er ikke synonyme, men innen akademisk analyse av temaet regnes de begge til et spektrum av ulike typer angrep på nasjoner eller etniske eller religiøse grupper. Etnisk rensing er det samme som tvungen deportasjon (på engelsk også kalt «population transfer»), mens folkemord er «overlagt drap på deler av eller alle medlemmer av en bestemt etnisk, religiøs eller nasjonal gruppe».Schabas, W. A. (2000). Genocide in International Law. Cambridge: Cambridge University Press Hensikten med etnisk rensing er «å få folk til å flytte seg, og midlene brukt for å oppnå dette varierer fra de lovlige til de semi-lovlige». Noen forskere regner folkemord som en undergruppe av etnisk rensing («murderous ethnic cleansing»)Mann M. (2005). The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing, Cambridge: Cambridge University Press Begrepene etnisk rensing og folkemord er forskjellige, men knyttet til hverandre: «etnisk rensing går over i folkemord når massemord blir brukt for å fjerne et folk fra et landområde».Naimark, N. (2007). Theoretical Paper: Ethnic Cleansing, Online Encyclopedia of Mass Violence Den internasjonale straffedomstolen konkluderte i 1993 med at etnisk rensing i Bosnia alene ikke var tilstrekkelig til å konkludere med at det hadde skjedd folkemord i Bosnia. I en mindretallsvotering uttalte dommer Elihu Lauterpacht at etnisk rensing som foregikk i Bosnia var ledd i tiltak for å ødelegge en etnisk gruppe («…they are clearly directed against an ethnical or religious group as such, and they are intended to destroy that group, if not in whole certainly in part..»).Singleterry, D. (2010). «Ethnic Cleansing» and Genocidal Intent: A Failure of Judicial Interpretation? Genocide Studies and Prevention, 5(1), 39-67.
Da folkemordkonvensjonen ble utformet etter andre verdenskrig ble etnisk rensing og «kulturelt folkemord» (utslettelse av religion, språk og kulturelle minnesmerker) bevisst utelatt fra definisjonen av folkemord. Opprinnelig hadde Raphael Lemkin en bred definisjon av folkemord som også inkluderte etnisk rensing. I Radislav Krstićs ankesak i 2004 la domstolen til grunn at ødeleggelse av kulturelle minnesmerker og symboler kan være beviser for at hensikten er å fysisk utslette en folkegruppe (folkemordkonvensjonen har som kriterium for folkemord at handlingene «er begått i den hensikt å ødelegge helt eller delvis» en etnisk gruppe). Betegnelsen «etnisk rensing» var ikke kjent for de som utformet folkemordkonvensjonen. I Krstićs sak uttalte domstolen at det er åpenbare likheter mellom folkemord og etnisk rensing. I saken mot Radoslav Brđanin uttalte dommerne at etnisk rensing kan under visse omstendigheter være like alvorlig som folkemord («ethnic cleansing may under certain circumstances ultimately reach the level of genocide»), men at folkemord ikke var den eneste tolkning av bevisene i saken.Schabas, W. A. (2008). Genocide Law in a time of Transition: Recent Developments in the Law of Genocide. Rutgers Law Review, 61, 161.