Dosent er en akademisk stilling eller tittel med ulik bruk i forskjellige land. En stilling som dosent betegnes som et dosentur. Ordet er avledet av latin docēns, av docēre (undervise).
I Norden har tittelen dosent siden 1800-tallet tradisjonelt og for det meste vært brukt om en stilling eller tittel under professor, men etterhvert over førsteamanuensis, på samme nivå som stillingen reader i Storbritannia. I Norge var dosent en stilling ved universitetene fra tidlig på 1800-tallet til 1985, og rangerte under professor og etterhvert over førsteamanuensis. Merittering som dosent bygget kun på forskning og stillingen hadde ingen særskilt tilknytning til undervisning. Generelt forutsatte dosentkompetanse på 1900-tallet forskningsarbeid tilsvarende minst to doktorgrader. I 1985 ble dosentstillingen avskaffet og integrert i en ny og bredere professorstilling, og alle de daværende dosentene ved universitetene fikk dermed professortittel. Etter 1985 har tittelen dosent vært brukt om to stillinger i Norge: Høgskoledosent, en stilling som rangerer under professor, og undervisningsdosent, en stilling innført i 2003 som i 2006 endret stillingsbetegnelse til bare dosent. Stillingen (undervisnings)dosent fra 2003/2006 er administrativt sidestilt med professor, men har ulike kompetansekrav med større vekt på pedagogisk kompetanse og lavere krav til vitenskapelig kompetanse og forskningsaktivitet, og stillingene er derfor ikke faglig sammenfallende; denne nye dosentstillingen er ikke sammenlignbar med bruken av tittelen i Norge før 1985. I de fleste andre land vil den tilsvarende stillingen forstås som en professorstilling med vekt på undervisning, som kan være betegnet f.eks. teaching professor for å markere denne undervisningsprofilen. Både høgskoledosent og dosent er lite brukte titler i Norge i dag og har den høyeste gjennomsnittsalderen; høgskoledosent har blitt faset ut siden 2006. I 2021 foreslo Stillingsstrukturutvalget å avskaffe dosentstillingen og integrere eksisterende dosenter i en bredere professorstilling med rom for mer variasjon i fokuset på forskning eller undervisning, slik det er i de fleste andre land.En helhetlig stillingsstruktur i akademia – rapport fra Stillingsstrukturutvalget
I Danmark, Sverige og Finland er dosent en stilling eller tittel plassert under professor; i Sverige og Finland er dosent imidlertid normalt bare en tittel knyttet til vitenskapelig kompetanse og ikke en stilling i seg selv, og tildeles vanligvis som en personlig tittel til personer ansatt i stillingen universitets-/høgskolelektor (tilsvarende førsteamanuensis). Dosent inngår ikke i en egen stige, men det er mer variasjon i vektingen av forskning og undervisning for alle stillinger. I tyskspråklige land er dosent for det meste en generell betegnelse på en som underviser innen høyere utdannelse uansett nivå, og brukes også i tittelen privatdosent, som er en ulønnet utnevnelse på nivået under førsteamanuensis.
Danmark Dosent (dansk: docent) er en stilling plassert mellom universitetslektor (førsteamanuensis) og professor. Dosentstillingen tildeles som regel lektorer som har hatt en vesentlig vitenskapelig produksjon på internasjonalt nivå og som gjerne har ytt en særlig innsats innen sin institusjons undervisning.
Norge
Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985 I Norge var dosent en stilling ved universitetene fra tidlig på 1800-tallet til 1985, og rangerte under professor og over stillinger som amanuensis, førsteamanuensis og universitetslektor (som var i bruk på ulike tidspunkter). I motsetning til den senere bruken av tittelen bygget den gamle dosentstillingen på rent vitenskapelige kvalifikasjoner. Selv om stillingen formelt rangerte under professor ble den fra slutten av 1900-tallet omtalt som en toppstilling og ofte regnet som likeverdig med professorstillinger i utlandet.
Fra etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i 1811 og frem til 1985 ble professorer utnevnt av regjeringen til bestemte lærestoler knyttet til sentrale fagområder, og man kunne bare bli professor når en slik lærestol ble ledig. Ofte hadde et institutt bare en eller noen få professorer. Dosenter utgjorde derfor etterhvert en viktig gruppe av vitenskapelig ansatte. Om en person var professor eller dosent var ikke først og fremst knyttet til individuell vitenskapelig merittering, men til hvilke lærestoler regjeringen valgte å opprette og når de ble ledige. Det fantes ingen opprykksordning.
Tittelen dosent (da skrevet docent) var spredt i bruk fra universitetets første tid tidlig på 1800-tallet, men utgjorde i begynnelsen ikke noen fast stillingstype. Først fra 1890 var tittelen regelmessig i bruk om en stilling under professornivå. Det ble fra 1890-årene åpnet for at universitetet kunne ansette dosenter i stedet for professorer i mindre sentrale fagområder.Indstilling fra den af det akademiske kollegium under 21de september 1901 nedsatte komite om undervisningen ved yngre lærerkræfter (s. 14ff) I motsetning til professorene, som var embetsmenn utnevnt i statsråd, var dosentene tjenestemenn og hadde lavere lønn. Dosentene fikk først stemmerett i universitetsdemokratiet i 1939 og var aldri selv valgbare som rektor eller dekaner (bare professorer var valgbare til 1989). Frem til 1955 hadde bare professorer og dosenter stemmerett ved universitetene; i 1955 fikk alle vitenskapelig ansatte og studentene stemmerett, og i 1975 fikk også de teknisk-administrativt ansatte stemmerett. Dosentene ble embetsmenn på linje med professorene i 1958.
Generelt ble det på 1900-tallet krevd vitenskapelig arbeid tilsvarende minst to doktorgrader for å bli dosent; doktorgradene på den tiden kunne være mer omfattende enn senere, idet en doktorgrad hadde mer karakter av opus magnum og i seg selv gjerne var en grad som mer etablerte akademikere tok. Kompetansekravet var omtrent sammenlignbart med dagens krav til professorkompetanse.
Det var i prinsippet en forventning om noe større faglig bredde hos professorer, mens dosenter kunne ha en noe smalere faglig innretning. Det ble i regelen forventet en noe større vitenskapelig produksjon fra professorer, men personer i dosentstilling kunne likevel i mange tilfeller ha kompetanse på professornivå og noen ganger være bedre kvalifisert enn innehaveren av professoratet. Den eneste muligheten til å bli professor var å søke på ledige professorater, som det var få av, og det kunne gå lang tid mellom hver gang de ble ledige. Den norske dosenttittelen før 1985 oversettes til engelsk både som professor og reader; eventuelt brukte man den direkte engelske oversettelsen docent, men dette ordet kan bety mange ting på engelsk.
Tittelen dosent bortfalt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene i Norge i 1985, da stillingen ble integrert i en ny og bredere professorstilling, og alle de daværende dosentene ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene fikk professortittel.
{| class="wikitable" |- ! Norsk hierarki før 1985(bare universiteter) ! Norsk hierarki etter 1985(bare universiteter) ! Samvelde-systemet ! Det amerikanske systemet |- | Professor | rowspan="2" | Professor | Professor | rowspan="2" |Professor |- | Dosent | Reader ellerAssociate Professor |- | colspan="2" style="text-align: center; | Førsteamanuensis | Senior Lecturer| Associate Professor|- | colspan="2" style="text-align: center; | Amanuensis ellerUniversitetslektor | Lecturer| Assistant Professor|- | colspan="2" style="text-align: center; | Stipendiat ellerVitenskapelig assistent | Associate Lecturer| Instructor|}
Nåværende bruk Siden 2003 har det eksistert to ulike dosenttitler i Norge, høgskoledosent og undervisningsdosent (fra 2006 betegnet bare dosent).
Høgskoledosent Dosenttittelen eksisterte ved regionale høyskoler i formen høgskoledosent, som primært var en høyere undervisningsstilling. I motsetning til dosenttittelen ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene ble denne tittelen ikke avskaffet i 1985. Ettersom høyskolene ikke hadde lov å bruke den høyere professortittelen før 1995 var høgskoledosent den høyeste tittelen ved høyskolene frem til 1995. Da professortittelen ble innført ved høyskolene ble høgskoledosenter innplassert under professorer i hierarkiet. Høgskoledosenter fikk i 1990-årene mulighet til å søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. Etter forskriftsendring i 2006 ble det ikke anledning til nye ansettelser i denne stillingen. Per 2018 var det tre medlemmer av Forskerforbundet som hadde stillingen høgskoledosent; dette tallet omfatter ikke eventuelle høgskoledosenter som er medlemmer av andre fagforeninger, eller uorganiserte.Lønnsstatistikk for medlemmer i statlig sektor, Forskerforbundet
Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor Stillingen undervisningsdosent ble vedtatt innført som stillingstittel i 2003. I 2006 ble tittelen bestemt endret til bare dosent og det ble vedtatt innført en opprykksordning fra førstelektor. (Undervisnings)dosentstillingen fra 2003 er ikke en videreføring av den tradisjonelle universitetsstillingen som dosent som ble avskaffet i 1985, men har mer til felles med høgskoledosentstillingen.
Opprykk til undervisningsdosent/(ny type) dosent har større vekt på pedagogiske kvalifikasjoner og lavere krav til vitenskapelig kompetanse sammenlignet med opprykk til professor, som tradisjonelt bygger mest på vitenskapelige kvalifikasjoner. Tilsvarende bygger opprykk til førstelektor i stor grad på pedagogiske kvalifikasjoner, mens opprykk til førsteamanuensis bygger på doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Titlene førstelektor og (undervisnings)dosent er hovedsakelig brukt ved høyskolene og de nye universitetene.
Den nye dosentstillingen er relativt lite brukt. I 2018 var det 171 dosenter i Norge, mot 3863 professorer.Nicoline Frølich, Kaja Wendt, Ingvild Reymert, Silje Maria Tellmann, Mari Elken, Svein Kyvik, Agnete Vabø, Even Larsen (2018). Academic career structures in Europe: Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK, NIFU-rapport 2018:4
NIFUs tidsbrukundersøkelse viste at dosenter brukte mest tid på undervisning (39%), fulgt av samlebegrepet forskning og utviklingsarbeid (31%) som dels kan omfatte pedagogisk utviklingsarbeid, som er den primære begrunnelsen for stillingen, og forskning.Tidsbruksundersøkelse for universiteter og høgskoler
Førstelektor- og dosentkompetanse gir ikke rett til å veilede doktorgradsstipendiater. Personer ansatt som førstelektor eller dosent kan likevel være individuelt kvalifisert til å veilede dersom de i tillegg minst har doktorgrad eller tilsvarende forskningskompetanse (førsteamanuensis- eller seniorforskerkompetanse). Dosenter kan heller ikke sitte i komité for professorbedømmelser, mens det er krav om en person med professorkompetanse i komiteer som tilkjenner dosentkompetanse for å sikre høyt nok forskningsnivå ved bedømmelsen. Det finnes professorer i alle fagområder av betydning i akademia i Norge, mens det er under 200 dosenter totalt og derfor mange fagområder som ikke har noen dosenter.