John Nicholson Ireland ()Hugh Ottaway. " Ireland, John (Nicholson)", Grove Music Online, Oxford Music Online, Oxford University Press, retrieved 6 June 2014 var ein engelsk komponist og musikkpedagog. Størstedelen av verket hans består av pianominiatyrar og songar akkompagnert av piano. Blant dei best kjende verka hans er det korte instrumentale eller orkesterverket «The Holy Boy», over diktet «Sea-Fever» av John Masefield, ein pianokonsert, salmemelodien «Love Unknown» og koralmotetten «Greater Love Hath No Man».
Liv John Ireland var fødd i Bowdon nær Altrincham i Cheshire, i ein familie av engelsk og skotsk ætt og ein viss kulturell arv. Faren hans, Alexander Ireland, var ein forlegger og aviseigar som var 69 år gammal då John blei fødd. John var den yngste av dei fem borna i det andre ekteskapet til Alexander (den fyrste kona hans hadde døydd). Mor hans, Annie Elizabeth Nicholson Ireland, var ein biograf som var 30 år yngre enn Alexander. Ho døydde i oktober 1893, då John var 14 år gammal, og Alexander døydde året etter, då John var 15 år gamal.Stewart R. Craggs, John Ireland. Ashgate Publishing (2007). John Ireland blei omtalt som «ein sjølvkritisk, introspektiv mann, forfølgd av minne om ein trist barndom.»John Ireland: Biography from. Answers.com. Retrieved 27 August 2011.
Ireland blei elev ved Royal College of Music i 1893, og studerte piano under Frederic CliffeHugh Ottaway. " Ireland, John (Nicholson)", Grove Music Online, Oxford Music Online, Oxford University Press, retrieved 6 June 2014 og orgel under Walter Parratt.Le Prevost, Stephen. "The Organ Music" in Foreman (2011): p. 4 Frå 1897 studerte han komposisjon under Charles Villiers Stanford.Hugh Ottaway. " Ireland, John (Nicholson)", Grove Music Online, Oxford Music Online, Oxford University Press, retrieved 6 June 2014 I 1896 blei Irland utnemnd til underorganist ved Holy Trinity-kyrkja i Sloane Street i London. Frå 1904 til 1926 var han organist og kormeister ved St Luke's Church i Chelsea.Scott-Sutherland, Colin. "John Ireland: A Life in Music" in Foreman (2011): p. 4
Ireland byrja å skapa seg eit namn på byrjinga av 1900-talet som komponist av songar og kammermusikk. Han fiolinsonate nr. 1 frå 1909 vann fyrsteprisen i Cobbett-konkurransen. Han fekk endå meir suksess med fiolinsonate nr 2, som han ferdigstilte i januar 1917 og sende inn til ein konkurranse organisert for å hjelpa musikarar i krigstid. Juryen inkluderte fiolinisten Albert Sammons og pianisten William Murdoch, som saman stod for uroppføringa av verket ved Aeolian Hall i New Bond Street den 6. mars det året. Verket fekk ei begeistra mottaking, og forlaget Winthrop Rogers tilbaud straks å gje det ut. Den fyrste utgåva blei seld ut allereie før ho var blitt trykka. Ei etterfølgjande framføring av fiolinsonaten av Ireland og fiolinisten Désiré Defauw gav ein fullsett sal i Wigmore Hall i London.Phillips, Bruce. "John Ireland's Chamber Music" in Foreman (2011): p. 227
Ireland var ofte på Kanaløyane, og blei inspirert av landskapet og stemninga der. I 1912 komponerte han pianostykket The Island Spell (det fyrste av dei tre stykka i samlinga Decorations) medan han budde på Jersey, og eit sett av tre stykke for piano: Sarnia: An Island Sequence blei skrive medan han budde på Guernsey frå 1939 til 1940. Han kom tilbake frå Guernsey til Storbritannia i 1940, like før den tyske invasjonen av Kanaløyane under andre verdskrigen.
Frå 1923 underviste han ved Royal College of Music.Scott-Sutherland, Colin. "John Ireland: A Life in Music" in Foreman (2011): p. 5 Elevane hans der inkluderte Richard Arnell, Ernest John Moeran, Benjamin Britten,Paul Kildea, Benjamin Britten: A Life in the Twentieth Century, p. 63 Alan Bush,Scott-Sutherland, Colin. "John Ireland: A Life in Music" in Foreman (2011): p. 5 Geoffrey Bush, som etterkvart redigerte eller arrangerte mange av verka til Ireland for publisering, Anthony Bernard og Percy Turnbull (som blei ein livslang ven).
John Ireland var einsleg det meste av livet, bortsett frå ei kort tid då han ei kort tid blei gift, separert og skild. 17. desember 1926, då han var 47 år gammal, gifta han seg med ein 17 år gamal elev, Dorothy Phillips. Ekteskapet blei oppløyst 18. september 1928.Stewart R. Craggs, John Ireland. Ashgate Publishing (2007). Han hadde ei liknande interesse for ein annan ung student, Helen Perkin, ein pianist og komponist, som han dediserte både Pianokonsert i Ess-dur og Legend for piano og orkester (som byrja livet som ein andre konsert). Ho urframførte begge verka,Stewart R. Craggs, John Ireland. Ashgate Publishing (2007). men forsvann ut av livet hans etter at ho gifta seg med George Mountford Adie, ein av læresveinane til George Gurdjieff, og seinare flytta til Australia.Richards, Fiona. 'Helen Perkin: Pianist, Composer and Muse of John Ireland' (Chapter 11 of Foreman, Lewis (ed.), The John Ireland Companion (2011) Ireland trekte seinare tilbake dediseringane. I 1947 fekk Ireland ein personleg assistent og følgesvein, Mrs Norah Kirkby, som blei verande med han til hans død. Trass på desse assosiasjonane med kvinner, er det klart frå private dokument at han i røynda hadde homofil legning; fleire kommentatorar støtta dette synet.George E. Haggerty (2000) "Ireland, John", Gay Histories and Cultures: An Encyclopedia, Vol. 2, p, 477, Garland Publishing Inc., New York Hyperion, The Songs of John Ireland. Hyperion-records.co.uk. Retrieved 27 August 2011. alt=A headstone made of an irregularly-shaped rock, with a lead plaque on it, in front of a hedge|mini|John Ireland si grav ved St. Mary the Virgin i Shipley i West Sussex. 10. september 1949 blei den 70. fødselsdagen hans feira med ein særskild prom-konsert, der pianokonserten hans blei spelt av Eileen Joyce.Alan Bush Music Trust: The Correspondence of Alan Bush and John Ireland. Alanbushtrust.org.uk. Retrieved 27 August 2011. Ho hadde òg vore den fyrste pianisten til å spela inn konserten, i 1942.
Ireland pensjonerte seg i 1953, og budde i landsbyen Rock i Sussex. der han budde i ein ombygd vindmølle, Rock Mill, resten av livet. Her møtte han den unge pianisten Alan Rowlands, som kom til å bli Ireland sitt val til å spela inn all pianomusikken hans.
Ireland døydde av hjartesvikt i Rock Mill, då han var 82. Han er gravlagd ved kyrkja St. Mary the Virgin i Shipley, nær heimen sin. På gravsteinen står det «Many waters cannot quench love» og «One of God's noblest works lies here.»
Musikk Frå Stanford fekk Irland ein grundig kjennskap til musikk av Beethoven, Brahms og andre tyske klassiske komponistar, men som ung blei han òg sterkt påverka av Debussy og Ravel, og òg av dei tidlegare verka til Stravinskij og Bartók. Frå desse innverknadskjeldene utvikla han sin eigen stil av «engelsk impresjonisme», som var nærare knytt til franske og russiske modellar enn til folkesongstilen som då prega engelsk musikk.
Som dei fleste andre impresjonistiske komponistar føretrekte Irland små format og skreiv verken symfoniar eller operaar, sjølv om hans Pianokonsert er rekna som eit av dei beste verka skrivne av ein engelsk komponist. Verket hans omfattar noko kammermusikk og ei stor mengd pianoverk, inkludert det mest kjende stykket hans The Holy Boy, som finst i mange arrangement. Han skreiv songar til dikt av A. E. Housman, Thomas Hardy, Christina Rossetti, John Masefield, Rupert Brooke og andre. På grunn av jobben sin i St. Luke's Church skreiv han òg hymnar, songar og annan sakral kormusikk; blant korfolk er han truleg best kjent for hymnen «Greater love has no man», som ofte blir sunge i gudstenester til minne om krigsoffer. Melodien til hymnen «Love Unknown» blir sunge av kyrkjelydar over heile den engelsktalande verda, og det same gjeld hans Communion Service i C-dur.]
Verka hans er blitt spelte inn og framførte av Choir of Westminster Abbey, The Choir of Wells Cathedral og mange andre.
Han opptre som pianist på eit opptak på sin Fantasy-Sonata for Clarinet and Piano med Frederick Thurston,CD: Symposium 1259, "probably recorded in 1948", http://www.arkivmusic.com/classical/Name/John-Ireland/Performer/5769-2. Cello Sonata (1923) med cellisten Antoni Sala og Violin Sonata No. 1 (1909) med Frederick Grinke,ASIN: B00002MXU8 som framførte og spelte inn fleire av kammerverka hans. Hans Piano Sonatina (1926-27) og fleire songar frå syklusen hans Songs Sacred and Profane (1929) var dediserte til venen hans Edward Clark, som var dirigent og musikkprodusent for BBC.Lewis Foreman, The John Ireland CompanionIMSLPStewart R Craggs, John Ireland: A Catalogue, Discography and Bibliography
Irland skreiv det einaste filmmusikkverket sitt til den australske filmen The Overlanders i 1946, som Charles Mackerras skreiv om til ein orkestersuite etter at han var død. Nokre av stykka hans, som den populære A Downland Suite og Themes from Julius Caesar, blei fullført eller omskrivne posthumt av eleven hans Geoffrey Bush.
Verk
Kammerverk
A to R Bagatelle for violin and piano (1911) Berceuse for violin and piano (1902) Fantasy-Sonata in E-flat major for clarinet and piano (1943) Cavatina for violin and piano (1904) The Holy Boy: A Carol of the Nativity for cello and piano (arr. 1919) The Holy Boy: A Carol of the Nativity for violin and piano (arr. 1919) The Holy Boy: A Carol of the Nativity for string quartet (arr. 1941) Phantasie, Trio No. 1 in A minor for violin, cello and piano (1906)
S to Z Sextet for clarinet, horn and string quartet (1898) Sonata in G minor for cello and piano (1923) Sonata No. 1 in D minor for violin and piano Sonata No. 2 in A minor for violin and piano (1915–1917) String Quartet No. 1 in D minor (1897) String Quartet No. 2 in C minor (1897) Trio No. 2 in One Movement for violin, cello and piano (1917) Trio No. 3 in E for violin, cello and piano (1938) Trio in D minor for clarinet, cello and piano (1912–1914)
Kyrkjemusikk
A to G Benedictus in F Communion Service in A flat (Treble voices and organ) Communion service in C Evening Service in A (SATB and organ) Evening Service in C (SATB and organ) Evening Service in F Ex Ore Innocentium (treble voices and organ or piano) Greater Love Hath No Man (motet)
H to Z The Hills (chorus a capella) Jubilate Deo in F major Magnificat and Nunc Dimittis in C major Magnificat and Nunc Dimittis in F major "My Song Is Love Unknown" (hymn) Te Deum in F major Vexilla Regis (anthem)
Filmmusikk
The Overlanders (1946)
Orkesterverk
A to L Comedy Overture (1934) Concertino Pastorale (string orchestra) (1939) A Downland Suite (1932) Epic March (1942) The Forgotten Rite (1913, published 1918) The Holy Boy (string orchestra, arr. 1941) London Overture (1936)
M to Z Mai-Dun, A Symphonic Rhapsody (1921) Meditation on John Keble's Rogation Hymn (1958) Orchestral Poem Poem Satyricon – Overture (1946) Symphonic Studies Tritons (1899) Two Symphonic Studies
Orgel
A to G Alla marcia Capriccio Cavatina (arr. of Cavatina for violin and piano, 1904) Elegiac Romance Elegy (from A Downland Suite – arr. Alec Rowley) Epic March (arr. Robert Gower)
H to Z The Holy Boy (1913, arr. 1919 by Alec Rowley) Marcia Popolare Meditation on John Keble's Rogation Hymn Miniature Suite Sursum Corda
Piano
A to L The Almond Tree (1913) Ballad (1929) Ballade of London Nights (1930) Columbine (1949) The Darkened Valley (1920) Decorations (191213) The Island Spell Moonglade The Scarlet Ceremonies Equinox (1922) First Rhapsody (1906) Green Ways – Three Lyric Pieces (1937) The Cherry Tree Cypress The Palm and May In Those Days (1895) Daydream Meridian Indian Summer (1932) Leaves from a Child's Sketchbook (1918) By the Mere In the Meadow The Hunt's Up London Pieces (191720) Chelsea Reach Ragamuffin Soho Forenoons
M to S Mai-Dun, A Symphonic Rhapsody, arranged for piano four hands (1931) Merry Andrew (1919) Month's Mind (1935) On a Birthday Morning (1922) Prelude in E-flat major (1924) Preludes for Piano (191315) The Undertone Obsession The Holy Boy Fire of Spring